Stine Elvedal Belsvik var på årets første fisketur, da fikk hun en opplevelse hun sent vil glemme. Det var en solfylt dag i April da hun skulle få satt både nerver og utstyret på prøve.
Stine Elvedal Belsvik og undertegnede var ute på årets første abbortur, og det angrer vi ikke på. Ettersom isen har vært seig har sesongen latt seg vente på, men endelig var det isfritt i Glomma.
Vi startet dagen med å kjøre litt båt i området for å se om vi kunne finne noe fisk på ekkoloddet, og når abborene viste seg å være både aktive og befinne seg i grumsete vann var det liten tvil om hva vi skulle kaste med. Det ble RippinRap for begge to, det tok ikke mange kastene for første abboren satt og abboren viste seg å være virkelig i støtet. Mange fisker for begge to i størrelsen 3-8 hekto med fisk rundt kiloen i topp.
Som vanlig var ikke gjeddene vonde å be på en smakebit av Rapalaen heller, men de fleste var antagelig ikke verket kjønnsmodne eller storvokste. Frem til Stine gjør et lengre kast ut over 6m platået vi fisker på. Etter et par jiggbevegelser langs bunn blir det tverstumt i andre enden av snøret, og etter et antall gjedder for begge antok vi at dette var nok ei gjedde som bare var litt større enn de tidlige vi hadde fått den dagen. På ei abborstang klasset medium/light er det ikke lett å flytte på dem selv om dem bare er et par kilo tunge. Det var først når jeg så stangbøyen mens det som bare oppførte seg om en tømmerstokk på vei mot båten vi skjønte at vi tok feil.
Det var da jeg angret på at jeg hadde kun med den «lille» 60cmx70cm Karbon håven til rapala. Fisken lot seg vente på å gi oss noen ide om størrelse, da vannet var grumsete og linedimmensjonen 0,13mm er det begrenset hvor hardt man kan presse. Omsider ser Stine et glimt av fisken noen meter til side for båten og jeg ser at kneskjelven kommer på direkten etter at jeg snur meg rundt etter å ha tiltet opp motoren. Fisken viser seg igjen og jeg ser umiddelbart at den har godt å vel den lengden som skal til for å krysse den magsiske 10-kilosgrensa. Jeg har nok nå minst like høy puls som henne, og lurer fryktelig hvordan den skal få plass i håven om den i det hele tatt kommer så nær båten igjen. Vi fisker med Sufix Invisiline 0,30 som fortom og landet alle gjeddene til nå denne dagen, men for hvert sekund med kamp er sjangsen større for tennene kutter lina.
Tredje gangen den kommer til overflaten ser jeg at Rippinrappen ikke synes på utsiden av munnen slik at den kan sette seg i håven og fisken svømmer sakte mot aktern av båten for å gjøre ny rusning ut til dypet. Jeg får satt håven foran mens jeg løfter opp nå store deler av kroppen er i det dype håvnettet og drømmefangsten er berget!
Fisken satt perfekt kroket i munnsviken og RippinRap leverer nok et uforglemmelig fiskeminne!
