Vi har noen spesielle fiskeplasser i ermet. Én av dem har et utrolig potensiale på steinbitfiske, noe vi har sett tydelig de to siste årene. Nå var det klart for årets første store satsningshelg til nettopp denne plassen. Sammen med fiskekompisene Marcus og Kim i Team Sluk skulle vi dedikere 1. maihelga til å fiske etter steinbit i størrelsesklassen Monster.
Forberedelsene til turen startet tidlig. Det ble rigget jigger og gjort klart takkel både ukene før og dagen før. Vi skulle fiske i to dager på den helt spesielle «1.mai-plassen» vår. Her har vi hatt et fantastisk fiske de siste to årene siden vi oppdaget den. Første året fikk Kim en fisk på 120 cm og 14 kg og jeg perset med en på 13,5 kg. I fjor tok vi med storfisker Bilal Saab hit og han passerte drømmegrensen med en steinbit på 15,7 kg. I tillegg fikk han eksemplarer på 14,1 og 13 kg. Kunne det i det hele tatt være mulig å toppe dette? Vi måtte i alle fall prøve.
Jiggene er ferdig rigget og Kim har trua
Første dag ble vi møtt av solskinn og stille vann. Det hadde gått tette snøbyger helt fram til kvelden før, men nå var det bare godvær i sikte. Ingen varme riktignok, men noen få plussgrader på dagtid og minusgrader på kvelden fikk vi tåle.
Det er en helt annen opplevelse å fiske steinbit i finvær enn i regn, snø og blåst. Det er rett og slett et typisk godværsfiske, der båtens plassering i forhold til spotene, drifthastighet og fisketeknikk har mye å si. Jeg liker også å tro at fisken er mer på hugget når sola skinner. Det virker i hvert fall ofte å være slik.
Da vi kom på plass var forholdene gunstige. Lite vind og svak drift. Tidvis var den nesten for lav, men så lenge man vet hvor fisken befinner seg kan det være meget gunstig å bare drive sakte. Da rekker steinbitene uten problemer å nå igjen agnet, og sjansen for at de treffer i hugget er betydelig større enn når man har drift på 1 knop eller mer.
Spenningen i båten var stor. Selv om de to siste årene hadde slått til vet man aldri – kanskje fisken ikke var her i år? Vi fikk imidlertid et ganske raskt svar på det. Kort tid etter at Stormjiggene hadde blitt senket til bunns, sto stengene i full flex. Fine steinbiter på 8-9 kg dukket opp ved båtrekka. Jada – fisken var på plass!
Etter en halvtimes fiske gjorde Marcus mothugg og ble møtt av en enorm tyngde. Ja, ved første øyekast så det ut som han satt fast i bunnen. Det var det imidlertid ikke – tunge rullinger i andre enden bekreftet at dette var stor fisk.
Jeg gjorde klar Gopro-sticken min for å filme fisken i vannet, men da den kom sigende opp skjønte jeg at overflatefilming ikke kunne være førstepri. Fisken var grisestor! Det var bare å få den i håven så fort som mulig, noe jeg heldigvis klarte. Min første kommentar til Marcus var: «Nå har du tatt ny pers, Marcus» (den gamle var 12,75 kg). Marcus bare gliste. Jeg gjorde klar en stamp med friskt sjøvann som fisken kunne ligge i og så løftet vi den over rekka.
Det var et «dråg» av en fisk med en meget god kondisjon.
Vi veide fisken i håven og kunne litt sjokkartet konstatere at vekta viste 18,35 kg. Uten vekta av håven (1,15 kg) ble det fantastiske 17,2 kg. Ikke bare var det ny personlig rekord for Marcus – det var også den største steinbiten vi noensinne har fått på våre turer. Bilals rekord fra i fjor var slått – med hele 1,5 kilo!
115 cm og 17,2 kg – gratulerer Marcus! Fisken ble naturligvis gjenutsatt. Man tar ikke livet av slike fisker om man ikke må.
Dagen var allerede berga og alt som skulle skje heretter ville være bonus, konkluderte vi. Dette var fisken vi hadde snakket om i flere år, som vi visste fantes der nede, men som foreløpig ikke hadde blitt med til båten. I en normalsituasjon er jo 15 kg sykt, 16+ spinnvilt og 17+ helt galskap. Vi var heldige, tenkte vi. Men lite visste vi hvilket fiske vi skulle oppleve de neste timene… 10+-fiskene fortsatte å dukke opp jevnt og trutt og ved flere tilfeller dobbeltdrillet vi stor steinbit.
Marcus med nok en 10-plusser
10,15 på meg
Så var det Kim sin tur til å drille en virkelig stor fisk litt ut på ettermiddagen. Jeg dro opp jiggen min i full fart og hentet håven. I likhet med Marcus sin fisk var denne steinbiten så stor at den nesten ikke ville inn i håven. Vi har heldigvis en stor Rapalahåv som takler fisk i slike størrelser, så fisken gled greit inn og Kim slapp fra seg et ordentlig jubelbrøl! Kunne det være ny pers?
JADDA!! Og den var hele 2 kg større enn gamlepersen…
Dagens andre 15-plusser var et faktum med denne praktfisken på 16 kg! Gratulerer med ny pers Kim!
Denne dagen hadde utviklet seg i litt surrealistisk retning. 2 fisk over 16 kg på én og samme dag, det var nesten ikke til å tro. Men det var ikke over enda.
En kjenning av oss, min navnebror Øyvind (en av få som vet om plassen), stakk innom med egen båt i løpet av ettermiddagen. Han kunne tenke seg en liten steinbit i matstørrelse og derfor fikk han låne en Stormjigg hos meg. Det skulle gi uttelling, men matfisk ble det derimot ikke… Heller en steinbit i størrelsen XL og vi hjalp Øyvind med å håve fisken. Vi understreket også viktigheten av å ikke ta livet av slike fisk og Øyvind var enig. Derfor ble fisken satt pent tilbake etter noen kule bilder.
Undertegnede og Øyvind med en steinbit på 14 kg, som fikk friheten tilbake. Gratulerer!
Han fikk senere en matfisk på 3-4 kg og en på 5-6 kg, så middagen var i hvertfall i boks. Vi takket Øyvind for visitten og fisket videre mot kvelden. Og fisket fortsatte å være godt.
Marcus med en steinbit på 12,4 kg.
Etter dobbeldrilling kunne Marcus og Kim lande hver sin 10-plusser. Fisken til Kim var hele 118 cm lang, men relativt slank og vekta viste derfor «bare» 12,8 kg :)
For egen del hadde jeg ikke helt hatt flyten denne dagen, så det gjorde godt å få en storsteinbit mot kvelden.
12,4 kg og jeg var meget fornøyd med dagen.
Kim fikk æren av å lande steinbit nr. 13 for dagen over 10 kg.
Med denne fisken på 12,5 kg passet det perfekt å avslutte fisket for dagen. På et eller annet tidspunkt måtte vi jo avslutte også. Vi skulle jo tilbake i morgen =).
Fasiten første dag ble altså følgende: 17,2 kg, 16 kg, 14 kg, 12,8 kg, 12,7 kg, 12,7 kg, 12,5 kg, 12,5 kg, 12,4 kg, 12,4 kg og ytterligere tre stk. fra 10,15 til 10,5 kg. Tretten steinbiter over 10 kg ble det totalt. Alle disse ble sluppet ut igjen med unntak av én fisk som dessverre ikke klarte seg. Vi tok også et par matfisk rundt 5-6 kg. Måtehold i denne sporten er utrolig viktig og vi tviholder på vårt prinsipp om at all steinbit over 8 kg skal ut igjen om den er levedyktig. Hadde vi tatt livet av alt vi fikk hadde denne plassen vært en skygge av seg selv om et år eller to. Det er dessverre det som har skjedd med utallige andre steinbitplasser opp i gjennom årene, både i Tromsøområdet, men også langs hele Norskekysten.
Vi var i himmelen da vi tøffet på land… Det ble noen kalde og en bedre middag til kvelds :)
Neste dag våknet vi til sol og nesten skyfri himmel. Været var rett og slett enda bedre enn dagen før og en behagelig sørlig bris gjorde at temperaturen var flere hakk høyere. Sola varmet godt og vi kunne med god samvittighet droppe et sett ullplagg og likevel slippe å fryse. Herlig…
Vi hadde egentlig tenkt å bruke dagen til å utforske nye plasser, men etter gårsdagens latterlige uttelling måtte vi bare tilbake til godplassen. Den nye norgesrekorden svømmer jo fortsatt der nede, tenkte vi…
Det skulle bli nok en fantastisk fiskedag. Fisket var ikke riktig så hett som dagen før, men bevares.. mye stor fisk dukket opp. Og det var spesielt Marcus som var «on fire» de første timene. På relativt kort tid dro han alene 3 steinbiter over 13 kg. På første nedslipp fikk han denne:
13,4 kg
«Nå drar han igjen…«
Denne veide 13,5 kg.
Å dandere jiggen med blekksprut virket å være et spesielt godt triks for å få steinbitene til å gå litt ekstra bananas, det hadde vi også lagt merke til dagen før.
13-plusser nr. 3 på Marcus. Denne slapp like utenfor båtripa, mens han holdt i fortommen… Eksakt vekt får vi derfor ikke, men at den var minst 13 kg er helt sikkert.
Så ble det dagens første 10-plusser på meg.
10,1 kg
Kim ville også være med på leken og sikret seg to pene fisk på 10,95 og 10,8 kg.
10,95 kg
10,8 kg
Fram til nå hadde turen vært helt fantastisk, men det var bare én ting som manglet. Nemlig å klare årets store mål for egen del, å forbedre persen på 13,5 kg. Jeg fisket derfor iherdig videre og i 14-tida på ettermiddagen skulle det skje. Et kraftig hugg, mothugg og stor tyngde. Dette var noe annet enn det jeg hadde fått tidligere. Jeg annonserte til Marcus og Kim at her var det noe stort på gang og Kim gjorde klar håven. En kjempesteinbit kom glidende opp, og jeg kunne se at den var i meget god kondisjon. Kim håvet sikkert og jeg kunne juble for ny personlig rekord!
15,15 fantastiske kilo og turen var nå helt komplett. Alle hadde satt personlig rekord, og alle hadde bikket 15 kg. Det var ikke til å tro.
Det var nydelig å se fisken svømme tilbake.
Må heller ikke glemme fisken som Kim fikk halvannen time senere, bare for å toppe det hele:
14,3 kg og hans nest største steinbit noensinne!
Klokka var nå passert 16 på ettermiddagen og vi hadde hatt et fiske som vi knapt kunne ha drømt om på forhånd. Vi kunne sikkert ha dunket på videre utover kvelden, men vi var så fornøyde at vi heller bestemte oss for å avslutte tidlig og ta turen til land.
Oppsummert ble det 10 steinbiter over 10 kg andre dag: 15,15 kg, 14,3 kg, 13,5 kg, 13,4 kg, ca. 13 kg, ca. 11-12 kg (sluppet i overflata), 10,95 kg, 10,8 kg, 10,2 og 10,1 kg. Over to dager 23 steinbit over 10 kg. Vi kroket også av en del fisk ved båten anslått til 9-10 kg, så det kan ha vært flere specimenfisk. Lett å bli fartsblind under et sånt fiske… :)
Takk til Marcus og Kim for godt selskap, god stemning, god mat og det som må være tidenes steinbittur i lag. Vi har alle bidratt med bilder til denne rapporten og når jeg bare klarer å somle meg til å gjøre det er planen en steinbitfilm med scener fra både over og under vann.