Forrige helg var det sesongåpning i Renaelva. Og etter å ha lagt ned en god innsats, med elendig resultat, så syntes jeg det var tid for å gjøre ett hederlig forsøk igjen.
Reiste hjemme ifra Søndag morgen, med ikke så alt for store forventninger. De to første timene var det is i stangringene som var det eneste av «action» å spore. Men etter dette så begynte det å skje litt.
Jeg kroker 2 mindre fisker på ganske kort tid, og er borti en fisk til, før det stilner igjen.
Jeg bestemmer meg for å fiske meg videre oppover elva mot noen viker. Elva har nok steget noe siden forrige helg, men er fortsatt liten. Så vikene jeg hadde satt peiling mot, var en del grunnere enn jeg hadde sett for meg. Men det måtte uansett testes. Fisket meg igjennom første vika uten å kjenne noe, og jeg flytter meg til neste. På det første kastet, skrått oppstrøms for meg, kjenner jeg fisk som er å lugger i wobbleren. Jeg gjør ett spinn stopp, og i det jeg skal til å sveive igjen bråstopper det i andre enden. Jeg ser siden på en bra fisk som plasker til inne på grunna. Jeg får gjort ett bra tilslag, og fisken raser ivei utover mot ett striere parti av elva! Jeg kjører fisken hardt, men hver gang fisken nærmer seg meg, så raser den ut igjen!
Etter noen nervepirrende minutter får jeg på ny fisken inn på grunna, og klarer å lure den i håva! Det er en ørret med en voldsom kondisjon som ligger i håva! Jeg er super fornøyd og glad at det skulle klaffe skikkelig, etter forrige helgs nedtur!
Det var Rapala Countdown Elite som skulle lure denne nydelige Renaelva ørreten😊
Det ble noen få kast til. Men med morgenens resultat, tuslet jeg godt fornøyd tilbake til bilen igjen.
Sesongen er for alvor igang, så det er bare å komme seg ut å prøve fisken. Skitt fiske folkens 🎣🐟