2020 har vært et merkelig år, også når det gjelder fiske har man fått merke at korona har lagt føringer for hvordan året skal se ut. Et normalt fiskeår for meg handler stort sett om havfiskekonkurranser spredt rundt om i landet, iblandet noen koseturer til lokale vann. Det ble tidlig klart at slik skulle det ikke bli i år. Alt av konkurranser i norgescup ble avlyst før sommeren og man lurte litt på hva man skulle erstatte det med. Ut av ingenting dukket det opp en ny konkurranse.
Colibri Predator Cup var en nettbasert konkurranse som i liten grad ble påvirket av korona. 7 måneder, 3 forskjellige «grand slam» kategorier og 9 forskjellige arter. Man kunne velge om man ville satse i alle 3 klasser eller om man ville satse på en av klassene. Utfordringen med å satse på 3 klasser er at det er så mye fiske man ikke behersker, og vanskelighetsgraden blir deretter. Jeg bestemte meg tidlig for å satse på alle tre og tittelen «årets allround predatorfisker». Blant de 9 artene som telte i konkurransen var det noen jeg hadde kontroll på, noen jeg hadde litt kontroll på og noen jeg ikke hadde noe kontroll på i det hele tatt. Heldigvis finnes det så mye bra mennesker i fiskemiljøet som gjerne deler tips og erfaringer fra sitt eget fiske. Jeg har så mange jeg burde takke for hjelp, men ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet alle hvem dere er, tusen takk for uvurderlig hjelp.
Her tenkte jeg å fortelle litt om hvordan mitt fiske har sett ut gjennom året, hvilke arter jeg har gått målrettet etter og hvordan jeg har gjort det. Som tidligere nevnt er det ikke alt jeg har kontroll på, så den erfarne fisker på de forskjellige artene vil kanskje rynke litt på nesa, mens den uerfarne, som meg, kan kanskje plukke opp noen tips som har hjulpet meg til å få de artene jeg var ute etter.
Grand Slam Ferskvann
Min første tellende fisk i konkurransen var en gjedde, så da kan vi like gjerne starte med «grand slam ferskvann». I denne kategorien er det gjedde, abbor og ørret som teller. Total lengde på de tre artene utgjør resultatet. Jeg startet konkurransen med gjeddefiske i Glomma.
Gjedde
Jeg har forsøkt meg på dette i et par sesonger nå, men den store fisken har latt vente på seg. I år skulle det endelig bli litt uttelling for timene jeg har «gnudd». Vårfiske etter gjedde kan være en tålmodighetsprøve av de sjeldne og tvilen om man gjør ting riktig melder seg flere enn en gang. Oppskriften min i år var enkel, men krevende. «Fisk med det du har trua på, fisk på plassen du har trua på, fisk sakte og ikke la deg stresse. Legger du ned nok tid så får du til slutt betalt». Jeg fisket mest med R.I.P T-Bone i fargen FT og det var denne toppfisken skulle ta på. Etter mange timer på samme plass uten en eneste kontakt skjedde det plutselig noe. Ei nydelig gjedde tok i et langt spinstopp og ga meg et hugg jeg aldri kommer til å glemme. Ny PB, 116cm og første over 10kg var et faktum, for en drømmestart på konkurransen.
Abbor
Neste art for min del var abbor. Det er også noe jeg har fisket målrettet etter i 2 sesonger og jeg følte meg ganske trygg på at jeg skulle få lurt opp en fin abbor i løpet av året. Turen gikk til et helt nytt vann for meg, og gode tips samt strøken elektronikk var nøkkelen til at jeg skulle lykkes på første tur. Jeg fikk tips om et par områder som var aktuelle for årstiden, og før jeg startet fisket så tok jeg meg god tid til og logge plassen med ekkoloddet mitt. Autochart gjorde en fantastisk jobb og snart hadde jeg et detaljert dybdekart over området jeg ville fiske i. Ut fra kartet jeg nå hadde på Helix skjermen min valgte jeg plassen jeg ville fokusere på. Jeg hadde sett noen fine tegninger på loddet så trua var på topp. En storm joker shad ble sendt avgårde og det tok ikke mange kastene før det satt en skikkelig fin fisk på. 46cm med abbor er et magisk skue og flyten jeg hadde om dagen var nesten ikke til å tro. Det ble flere fine abborer på vårparten med hele 9stk over kiloen fordelt på 6 turer, men den første jeg fikk forble den største.
Ørret
Neste fisk ut i «grand slam ferskvann» var ørret. Valget falt på Mjøsa og her var jeg på skikkelig tynn is. Trolling er ikke noe jeg har satt særlig pris på tidligere, men i jakten på den store mjøsørreten så jeg ingen vei utenom. Kort fortalt så ble det alt for mange timer med alt for lite fisk. Jeg lærte om planerboard, dyprigger, sideparavaner, trimming av agnfisk og hvor viktig kaffe og candycrush er. Toppfisken min ble en ørret på 54cm og ikke noe monster, men det var flere arter som skulle fiskes etter og valget falt på at denne fikk være stor nok.
Så kommer det store spørsmålet, setter jeg mer pris på trolling nå? Svaret på det er både ja og nei. Trolling i seg selv synes jeg fortsatt er forferdelig kjedelig. Dette kan sikkert henge sammen med at jeg ikke fikk så mye fisk og derfor aldri fikk oppleve den gode følelsen ved trolling. Men trollingmiljøet, og spesielt det i Hamar, var en særdeles positiv opplevelse. Alle rykter man har hørt om hvor sært dette miljøet er ble gjort til skamme. Maken til mottagelse og god hjelp har jeg ikke opplevd før. Her ble ingenting holdt hemmelig og var det ting jeg manglet på utstyrsfronten så ble alt fra stenger til båt tilbudt. Dette fører nok til at svaret blir ja, jeg setter veldig mye mer pris på trolling nå. Jeg kommer nok til å gjøre dette igjen, ikke pga det spennende fisket, men pga gjengen som driver med dette. Takk for en fantastisk mottagelse og god hjelp til alle dere som tok vare på en bortkommen havfisker på Mjøsa.
Totalt så endte jeg på 216cm fordelt på de 3 nevnte artene i ferskvann. Et resultat jeg var fornøyd med ettersom jeg ikke hadde den største erfaringen og kunnskapen på disse artene.
Grand Slam Havfiske
Så var turen kommet til «grand slam havfiske». Dette er kategorien hvor jeg følte meg tryggest. Artene i denne kategorien var Brosme, Lange og Sei. Den største utfordringen her var nok geografisk. Når du bor i skogen i indre østfold så er ikke forutsetningene for havfiske de aller beste. Det betyr at man må reise litt for å få muligheten til og fiske disse artene. Det igjen betyr at man må ha litt flaks med vær og forhold de få gangene man bestemmer seg for en tur. Langesund er nok det nærmeste området som kan levere et fint eksemplar av alle de tre nevnte artene.
Brosme
Spesielt brosme er relativt tallrik og stor på dypene utenfor Langesund. Med litt flaks og flyt så kan man også plukke stor lange og brukbar sei på disse områdene. Team båten til Team Rapala/Humminbird ble fraktet til Langesund og turen gikk ut til 10 graderen. Fisket foregikk i kanter fra 200-400 meter og tackler fulle av makrell ble senket ned i dypet. Jeg fisket med elbe sitt Torsk/Brosme kroksett og langeslep. Den største brosmen jeg fikk veide 10,08kg og var godkjent for min del da målet var brosme over 10kg. Fiskekompis, Carl, fikk en større en på hele 12,620kg, også denne tatt på på Torsk/Brosme kroksett agnet med makrell. Stor lange og sei var dessverre fraværende så vi fikk nøye oss med brosme. Det var planlagt tur til Frøya senere på året, så det var fortsatt gode muligheter.
Lange/Sei
I juli gikk turen til Frøya og båtfører Fredrik Kulin. Fredrik er etter mitt syn en av Norges dyktigste båtførere når det gjelder dypvannsfiske. Han er genuint interessert og besitter enormt mye kunnskap om områdene på utsiden av Titran. To dager på havet resulterte i masse fisk, men ingen skikkelig store. Min største lange veide 14kg og ble tatt på en sleper agnet med hel makrell. Målrettet seifiske med Raglou ga uendelig mengder med fin sei, men den største ble tatt på et oppsveiv når jeg skulle bytte agn under langefiske. Midt i vannet på 180m stoppet det plutselig opp og etter en liten fight kom to flotte sei til syne. Den største veide 8,9kg og ble min største sei i konkurransen. Alt i alt sa jeg meg fornøyd med resultatene i havfiske delen og med en totalvekt på 32,980kg kunne jeg begynne å rette blikket mot siste kategori, «grand slam kystfiske».
Grand Slam Kystfiske
I denne kategorien var jeg litt på tynn is igjen. Spinnfiske i sjø er ikke noe jeg har drevet veldig mye med og artene sjøørret og havabbor har jeg veldig lite erfaring med. Siste fisk i kategorien var makrell og den er litt enklere å forholde seg til da den ofte er svært tallrik i Oslofjorden sommerstid.
Havabbor
Havabbor var første fisk jeg gikk for og etter noen meldinger med mer erfarne havabborfiskere enn meg gikk turen til Indre Oslofjord. Fisket ble lagt nærme land og med en minn kota i baugen kunne jeg konsentrere meg om fiske og ikke båtkjøring. Jeg fikk faktisk 3 HA på en tur med en toppfisk på 50cm. Alle 3 tok en shadowrap i fargen MBS, ganske aggressivt fisket med raske spinn stop. Dette er noe jeg helt klart skal gjøre mer av fremover. Når en havabbor biter på kroken din så lurer du ikke på hva det er. Det bare smeller og drar avgårde. En utrolig sprek fisk og veldig spennende fiske.
Makrell
Stor makrell pleier jeg faktisk å agne med makrellfilet. 1/0 kroker med litt lange og tynne agnbiter har vært min oppskrift for å slippe pir. I områdene jeg fisker i pleier de største makrellene å gå nære bunnen, så jeg bruker som oftest et langt tackle med 3 opphengere. Jeg varierer på atraktorer slik at fisken har flere valgmuligheter. I år slapp jeg å fiske målrettet etter makrellen da den kom som bifangst under havabbor fiske. En fin makrell på 44cm tok shadowrappen og ble min største makrell i konkurransen.
Sjøørret
Oktober ble satt av til sjøørret og ble kanskje den arten jeg har slitt mest med. Antall sjøørret har vært helt strålende, men det er nok noen koder rundt det å få stor sjøørret jeg ikke har klart å knekke. Jeg fikk faktisk over 30 sjøørret i oktober, men den største var ikke på mer enn 46cm. Her har jeg fortsatt mye å lære skjønner jeg, så jeg er nok ikke helt ferdig med dette fisket selv om konkurransen er avsluttet. Jeg avsluttet konkurransen med en totallengde på 140cm i kystfiske kategorien. De fleste fiskene mine ble tatt på shadowrap og det er en wobbel som har levert bra på flere arter for meg i år, både i ferskvann og saltvann. Skal du ha én wobbel i skrinet ditt så er det vanskelig å komme seg unna den.
31.10.20 kl 23.59 ble det klart, jeg kunne kalle meg årets allround predatorfisker 2020. Det har vært en bratt læringskurve for meg på flere av artene og det gjør at det smaker ekstra godt å dra dette i land. En stor takk til Team Colibri for en spennende, utfordrende og ikke minst slitsom konkurranse. Dere har lagt ned en formidabel innsats ved gjennomføring av denne konkurransen. Så er det bare å krysse fingrene for at dere fortsetter med denne konkurransen fremover.