Høsten er en tid på året som jeg elsker. Den kalde, crispy lufta, de fantastiske fargene i naturen og ikke minst muligheter for godt havfiske. Ja, høsten er nok min favoritt-tid i løpet av hele året. Det er ikke uten grunn at jeg hvert år prøver å sette av noen etterlengtede fridager i september og oktober, med formål å komme meg ut på havet sammen med gode venner. I år hadde jeg lagt store planer sammen med min gode venn Ingemar fra Stockholm. Vi skulle fiske totalt 8 dager fordelt over to langhelger, med fokus på de store flate fiskene – kveite og rødspette. Planene ble lagt allerede i januar og nedtellingen startet tidlig. Men så var det Corona da. Coronaen har nok ødelagt manges planer i 2020. Så også våre. Jo nærmere vi kom, jo mer skjønte vi at dette ikke kom til å gå. Selv om det på et tidspunkt så litt lysere ut snudde det fort, og det ble umulig for Ingemar å reise i år. Veldig trasig, men vi får bare erkjenne at slik er virkeligheten. Vi forsøker å ta det igjen i 2021…
Uten Ingemar på besøk måtte jeg legge alternative planer og heldigvis har jeg gode fiskekompiser her hjemme også. Marcus, Tim og jeg hadde lenge snakket om å prøve å få til en gjentakelse av fjorårets overnattingshelg i oktober. Men det har vært en høst med mye dårlig vær i nord, det er sjelden at det har vært mer regn i august og september enn i år. Muligheten bydde seg derfor ikke før den første helga i oktober. Endelig hadde vi fått et stabilt høytrykk over Nord-Norge. Solrikt, varmt vær og relativt lite vind hadde allerede preget landsdelen i noen dager i starten av uka og heldigvis skulle det fortsette gjennom helga også.
Torsdag ettermiddag forlot vi Lauklines Kystferie og satte kursen opp mot Rebbenesøya. Det var en nydelig ettermiddag og vakker stemning på vår båtseilas nordover.
Vi fikk fortøyd båten i litt ruskete vind og kom oss inn på hytta. Her ble spennende planer lagt for de neste 3 dagene. Planene innebar å fiske etter både kveite og rødspette og forholdene burde være gunstige ut fra både vær, vind og tidevann, tenkte vi.
Den kommende natta våknet jeg 3 ganger, så søvnen var ikke den beste. Trolig var det den relativt kraftige østavindskulingen som rev i hytta som bidro til det. Båten var imidlertid godt fortøyd, så det var ingen fare der.
Neste morgen hadde vinden heldigvis roet seg betraktelig og vi satte kursen ut på havet i nydelig vær mens de første fargene lyste opp himmelen. Rosa, blått og hvitt og med fullmånen på himmelen – vakkert var det.
Underveis til vår første destinasjon kom vi til et område med mye fugl i overflata. Vi stoppet og tok en titt på ekkoloddet, hva kunne dette være?
Det viste seg å være sildestimer. Fram med heklene! Vi hadde ikke klart å få tak i fersk sild i butikkene, men her hadde vi en mulighet. Og etter en tids fiske hadde vi klart å fylle en god bøtte med fersk selvfisket sild. Perfekt kveiteagn!
Solide stimer.
Den ferske silda skulle vise seg å gi uttelling, spesielt da vi hadde ankommet en god spot på fløende sjø. På denne plassen fikk vi på kort tid 6 kveiter. Det var ingen store, men et par av fiskene var på ca. 10 og 12 kg. Også kveiter i denne størrelsen kan by på artige, korte fighter. Fine matfisker er det også.
Mot slutten av dagen gikk vi til noen spoter mer innaskjærs og fikk et par kveiter til. Den største, tatt av Marcus, var en fin fisk på ca. 20 kg.
Det var flott stemning etter solnedgang
Inne på hytta ble dagens bilder og filmer gjennomgått og middagen inntatt mens vi la planer for neste dag. Neste dag var været om mulig enda bedre og temperaturen hadde økt. I løpet av dagen bikket vi 15 grader og Måsvik på Rebbenesøya var faktisk det varmeste stedet i Troms denne dagen. Flaks for oss! Slike oktoberdager må bare nytes.
Vi startet dagen med å nyte fullmånen og Sørfugløya i all sin prakt.
Etter å ha fisket opp litt fersk sild bestemte vi oss for å teste noen nye spots på yttersia. På den første plassen hadde vi en behagelig sørøstlig bris i ryggen, noe som ga oss gode drifter på den siste delen av fallstrømmen. Det tok ikke lange tida før en kveite hadde inhalert silda mi.
Det var en fin fisk på 11-12 kg
Vi forflyttet oss litt og lot oss drive langs en hylle som så interessant ut. Under oppsveiving hos Tim kom det plutselig en kveite etter som sirkulerte rundt agnfisken i overflata. Etter noen sekunders betenkningstid stakk kveita til bunns igjen. Marcus og Tim slapp derfor agnene til bunns på nytt, for deretter å sveive gradvis oppover mot overflata i et forsøk på å trigge fisken til å ta. Etter noen minutter ga det uttelling. Kveita fulgte på nytt etter og var svært nære å ta onsight. Men også denne gangen mistet den interessen og dro tilbake dit den kom fra. Vi hadde likevel troa på at det skulle være mulig å få den, for denne fisken virket tydelig interessert. Og etter kort tids fiske på bunnen tok kveita silda til Marcus. Etter en artig fight kunne vi lande en kveite på ca. 20 kg som etter alt å dømme var den samme fisken som vi hadde sett i overflata to ganger. Kul opplevelse.
Kveita fikk svømme tilbake dit den kom fra.
Under flostrømmen testet vi en rekke nye plasser, som på tross av noen kontakter ikke leverte fast fisk. Da det nærmet seg strømstille la vi om til rødspettefiske på en ny plass. Det varte ikke lenge før spettene tok agnene våre.
Vi la dessverre ikke ned noe særlig tid etter rødspetta denne helga, det ble rett og slett ikke prioritert, da kveitefisket var for bra.. :)
Da fallstrømmen hadde kommet i gang var vi nemlig tilbake på kveiteplassene. Vi konsentrerte oss om en strømsatt plass og hadde flotte drifter opp mot et par knop.
Og endelig var det Tims tur å få en bra kveite. Hugget kom hardt og kontant og de lange utrasene tydet på at dette var en litt større fisk. Og ganske riktig. Vi bestemte oss for å løfte fisken ombord med veieslynga mi for å ta noen gode bilder. Denne fungerte perfekt til formålet, fisken ble varsomt løftet ombord og videre opp på fanget til Tim.
En flott fisk på 135 cm og turens største så langt!
Jeg tar ikke lenger livet av fisk over 30 kg hvis de ikke er skadet. Tim og Marcus er også enige om dette så det var ingen tvil om at kveita skulle gjenutsettes. Vi hadde uansett nok matfisk fra før.
Mens vi beskuet den fantastiske solnedgangen ble det ytterligere 3 kveiter, blant annet dobbeldrilling for Tim og Marcus, noe som førte totalen opp til 6 denne dagen. Et helt strålende dag på yttersia og vi kunne fornøyd sette kursen tilbake mot hytta.
Magisk da sola gikk ned i havet
Den siste dagen måtte vi rydde og vaske oss ut av hytta før vi kunne dra på havet. Det ble dermed en litt seinere start enn de andre dagene. Skjønt, det var vel enda ganske tidlig ettersom klokka viste 06.45 da vi forlot kaia. Herlig å starte dagen grytidlig så man får med seg lyset og soloppgangen.
Sildefisket gikk virkelig unna denne dagen og vi rakk dermed å få med oss den siste timen av fallstrømmen. Den ble lagt på en strømsatt plass som jeg hadde veldig tro på, men som vi enda ikke hadde rukket å teste i år. I fjor på samme årstid fikk Tim en kveite på rundt 50 kg her. Det var heller ikke langt inn i det andre driftet før en kveite tok silda mi og etter en herlig fight kunne jeg lande en fisk på ca. 120 cm.
Så ble det strømstille og vi duret utover mot godplassen fra dagen før. Planen var å legge flostrømmen her ute. Da vi kom fram var forholdene praktfulle og drifta god. Vi fisket målrettet gjennom parallelle drifter og på det tredje driftet skulle det skje. En kveite av modell større tok agnet mitt.
Det ble nok en artig fight med full flex og susende utras. Oppe i overflata satte Tim kroken perfekt og vi kunne se at det var en fisk rundt 50 kg.
Jeg fant fram veieslynga igjen og sammen løftet vi kveita ombord i båten og videre opp på fanget mitt. Jeg vil understreke at man må vite hva man skal gjøre hvis man skal ta ombord en fisk av denne størrelsen, men unngår man tau eller å dra fisken etter kjeften over rekka er det mulig å gjøre det på en varsom måte. Denne kveita var nok likevel i den øvre vektklassen og større fisk enn dette bør helst være i vannet helt til man slipper dem.
Det ble årsbeste med denne fisken på 148 cm! Jeg var strålende fornøyd.
Kveita ble deretter løftet i slynga ut i vannet igjen (uten bruk av tau), og så fikk den svømme videre. Alt for mange tar livet av store kveiter – og disse fiskene er mye viktigere i havet enn på middagsbordet. Jeg håper at flere forstår det før det er for seint.
På gjensyn!
Men fiskedagen var fortsatt ung så vi fortsatte jakten på enda større kveiter. Og med litt mer marginer hadde vi også fått de. Tim og jeg mistet nemlig hver vår storkveite etter korte fighter. Ut på ettermiddagen hadde vi lagt oss til på rundt 15 meters dyp og under rolig drift fikk Marcus en kveite.
Under oppsveiving gikk Tim så fast i Marcus og snørene vaset seg sammen mens Marcus hadde kveita i overflata. Da skjedde det ulykksalige. Tims agnfisk var fortsatt et stykke nede i vannet og mens snørene var viklet sammen gikk det på en storkveite på stanga hans. Store kraftige hoderistninger vitnet om det. Da kveita satte avgårde i et utras var det ikke mulig å kjøre fisken på normal måte og det ble full stopp med snørebrudd som resultat…
Det er ikke ofte dette skjer, og det var selvfølgelig max uflaks at storkveita valgte å hugge akkurat da. Surt…
Men det skulle fortsette å hugge og flere fine kveiter kom ombord.
Vi endte på 9 landede kveiter denne dagen og med litt flaks kunne tallet vært høyere. Det ble likevel 23 kveiter over 3 dager, noe vi var godt fornøyde med.
Det var en fantastisk helg ute i havgapet med godt fiske, godt selskap, deilig vær og magiske stemninger i Tromsøs ytterste skjærgård. Kjøreturen tilbake til Lauklines ble lang, men hva gjør vel det når Yttersia viser seg fra sin beste side.
Takk til Marcus og Tim for turen og til Jonny for godt vertskap og service.
Denne helga kommer jeg til å leve lenge på – gode minner når vinterstormene igjen raser.
Men! Kveitesesongen er langt fra over. Følg med videre – det skjedde nemlig store ting noen uker senere…