Vinteren er altfor lang i nord. Ventetida fram mot en ny vannfiskesesong i åpne og isfrie vann ble i år ekstra lang på grunn av den nærmest eviglange vinteren. Det føltes i hvertfall slik. Planleggingskveldene ble derfor mange og i år hadde vi store planer for sesongen. Først og fremst gledet vi oss til de store naturopplevelsene på fjell og vidder i Troms og Finnmark, til sosialt samvær (mellom oss brødre og noen få venner) og rolige stunder langt fra det hektiske og tidvis bekymringsfulle hverdagslivet (les: korona), men vi hadde også en målsetting om å komme over 2-kilosgrensen på ørret eller røye. Martin hadde klart det før med en 2-kilos ørret som pers, men verken Jørgen eller jeg hadde bikket den magiske grensen enda.
Årets første satsning i ferskvann var egentlig planlagt inn i månedsskiftet mai/juni. På grunn av de enorme snømengdene og en iskald mai ble det imidlertid ingenting av den planen. Alle vann i nord var fortsatt islagte. Turen ble derfor utsatt til St.Hans-helga og heldigvis hadde isen gått til den tid på noen lavereliggende vann. Kursen ble dermed satt nordøstover til Finnmark. Med på turen var Martin, Jørgen, meg selv, Marcus, Kim og Anders. Vi overnattet på en flott hytte med 2 tilhørende båter. Den ene en robåt og den andre en båt med en liten motor. Slik skulle vi fiske av det store vannet som vi visste inneholdt bestander av stor ørret og røye. Vannet er imidlertid ikke enkelt. Som mange andre storfiskvann kreves en stor porsjon tålmodighet og det kan gå mange timers fiske mellom hvert napp. I verste fall dager. Men når det først napper er sjansen stor for at det er en storfisk. Det finnes dog ikke bare ørret og røye i vannet, men også gjedde, abbor, sik, lake m.m. Ikke utypisk Finnmark. Det var imidlertid de store fettfinnefiskene vi var mest interesserte i.
Vi fordelte oss i båtene. Marcus, Kim og jeg i en båt og Martin, Jørgen og Anders i den andre. De neste 3 dagene hadde vi lange fiskeøkter på 10-12 timer, men passet samtidig på å også kose oss litt rundt grillplassen og på hytta.
Og det var ikke vanskelig å kose seg disse dagene. Sommeren hadde endelig kommet til Nord-Norge og vi kunne nyte temperaturer mellom 20 og 27 grader på dagtid og store porsjoner med sol. Når mygga enda ikke hadde dukket opp i særlige mengder, kunne det egentlig ikke bli så mye bedre.
Men fisket da?
Den første dagen fisket vi møysommelig rundt områder som vi hadde tro på. Blant annet et område som hadde gitt oss god uttelling året før. Det ga oss imidlertid ikke annen uttelling enn en bråte med gjedder. Men det kunne vært annerledes med litt marginer. Marcus fikk på en kjempeørret langsmed land utenfor en øy og fisken gjorde et hopp i lufta bare for å vise seg i all sin prakt. Dessverre slapp fisken like etterpå. Vi anslo den til rundt 4 kg. En 4-kilos fjellørret er ikke dagligdags noe sted – så det var virkelig synd at vi mistet den. Ellers var det stille resten av dagen.
Andre dag startet imidlertid betydelig mer dramatisk. På vår spesielle godplass fikk Martin først en flott ørret på 1,6 kg.
På neste drift, før vi andre hadde rukket å begynne fisket for dagen smalt det på noe virkelig stort, hos Martin igjen. Det ble en nervepirrende fight med en fisk som slett ikke ville i håven. Etter flere utras og nervene i høyspenn kunne Jørgen håve et prakteksemplar av en ørret. Martin var i himmelen! Det var hans største ørret noensinne.
Vekta viste 2750 gram. Ny pers med god margin! Gratulerer Martin!
Senere på dagen forflyttet vi oss til en grunn bukt med sandbunn, et typisk røyeterreng. Vi dorget langs med marbakken eller lå på drift nært den. På første kastet under driftfiske hadde jeg en storrøye i 3-kilosklassen etter sluken helt inn mot båtsida. Jeg stoppet å sveive og fisken hugg momentant. Dessverre klarte jeg ikke å kroke den skikkelig og den forsvant. Marcus hadde også en fisk rundt 2 kg med inntil båten, men røyene er lunefulle og vanskelige å trigge til hugg…
Det lyktes imidlertid for Jørgen. En stor røye hadde tatt sluken hans inne på bare 1,5 meters vann og satte fart utover bukta i et vilt utras!
Etter en smådramatisk kamp kunne Anders håve en vakker kubbe av en røye. Jørgen hadde satt ny pers og 2-kilosgrensa var brutt også for han!
Gratulerer med 2,2-kilos røye Jørgen!
Røya var pent kroket og Jørgen ville sette den tilbake. Det var et vakkert syn å se den svømme utover sandbanken igjen.
Hva med oss i den andre båten da? Vi kunne konstatere at vi ikke hadde marginene med oss på denne turen. Vi fikk derimot 10-12 gjedder den siste dagen – gjeddene var rett og slett en plage i jakten på ørret og røye. Det var bra fight i dem, men… det var ikke de vi ville ha.
Marcus med en grei gjedde
Siste dagen skulle derimot Anders få sitt livs ørret. Under dorging med wobbler på kvelden smalt det, like før de skulle avslutte fisket for dagen. En vakker ørret på 2,1 kg havnet i håven og jubelbrølene kunne nok høres mange kilometer unna…
Gratulerer med gromørreten Anders =)
Jørgen fikk også en pen fisk på 1,4 kg tidligere på dagen, som jo fortjener å nevnes den også:
Det ble et siste fellesbilde på hytta før hjemreisen.
Neste anledning til å friste ørreten kom i midten av juli. Martin, Jørgen og jeg hadde egentlig planlagt tur til Finnmarksvidda, men akkurat de dagene vi hadde satt av til turen slo været seg vrangt og regnet fosset ned. Vi var ikke gira på fjelltur med regn 5 dager til ende, så turen ble derfor avlyst. I stedet ventet vi til den kommende helga og bedre værmelding og satte kursen sørover. Til «Eventyrøya» – Senja. Vi hadde i flere år snakket om å utforske fiskemulighetene her, særlig i et spesielt vann litt utenfor allfarvei. Med tunge sekker la vi i vei oppover fjellet. Etter en strabasiøs vandring ankom vi endelig neset der vi hadde sett oss ut at teltet skulle stå.
Bålkos og kartlesing ved ankomst
Og for en vakker plass. Vi kunne nyte både en markant regnbue og en særdeles fargerik himmel før vi krøp inn i soveposen. Det ble ingen fisk den første kvelden, uten at det gjorde noe.
Den kommende dagen fisket vi oss rundt vannet med en behagelig sørlig vind i ansiktet. Den holdt insektene for det meste på god avstand. I løpet av dagen fikk vi 8 fine ørreter opp til 850 gram. En del av dem ble til utsøkt fiskesuppe til kvelds.
Vi rullet oss stappmette inn i soveposen…
Den siste dagen var fisket noe tregere, tross en fin fiskevind fra sørøst. Ut på ettermiddagen bestemte vi oss for at dette skulle bli siste dagen før hjemreisen til Tromsø. Planen var å pakke ned teltet og traske ned fra fjellet ut på kvelden. Men først skulle vi gjøre et siste forsøk på storørreten. Vi hadde lagt merke til et annet vann i nærheten. Det var ikke så langt å gå, men vi visste ingenting om dette vannet. Var det i det hele tatt fisk der?
Ved ankomst vannet bestemte vi oss for å traske langs den vestre bredden, slik at vi i størst mulig grad fikk pålandsvind og litt beskyttelse mot mygg og klegg. Det var relativt mye myr på denne siden og tidvis langgrunt. De første kastene resulterte i sjøgress og siv på kroken. Grunt og litt overgrodd, kunne vi konkludere. Vi trasket videre og fortsatte å kaste. Martin fikk fisk, en liten ørretmort på et par hundre gram. En ny fisk i samme størrelsen kom på land rett etterpå. Kunne det være et tusenbrødrevann? Trua var ikke helt på topp nå. Vi ble enige om å gi oss ganske snart. Jeg fisket videre fra myrtorva mi. De innerste 5 metrene mot land var det sandbunn med sivstrå som gjorde at jeg lett satte meg fast akkurat i kanten mot marbakken. Jeg måtte sveive fort inn på slutten for å unngå å sette meg fast, fant jeg ut. Under en slik rask innsveiving la jeg plutselig merke til en gul og lang ørret som kom i full fart etter sluken min inne på sandbanken. Det var en voksen fisk. Minst 1,5 kg. Jeg gjorde et brått spinnstopp og ørreten jafset mot sluken, før den deretter rolig svømte ut mot dypere vann igjen.
Aha, det var ikke bare småfisk her nei..! Jeg annonserte opplevelsen til Martin og Jørgen og vi fisket videre med fornyet håp. Jeg byttet sluk til en liten avlang skjesluk ved navn Jamtlätt-sluken, en liten 10-grammer i kobber, rødt og blått. Jeg gjorde et kast på skrå utover langsmed land og i det jeg traff overflata tok en fisk med stor kraft og et ordentlig plask.
Jeg visste ikke hvor stor fisken var, men jeg valgte å kjøre fisken hardt inn mot land etter det første utraset. Jeg hadde nemlig den sivkledde bunnen i bakhodet og var redd for å sette meg fast. Jeg turte rett og slett ikke å la fisken få mye tid. Da jeg nærmet meg land ante jeg at dette var et helt annet kaliber enn noen ørret jeg hadde fått før. «Ny pers! Fort, kom med håven!» ropte jeg til Martin og Jørgen. Martin fikk fart på seg og da vi så at fisken var enda større enn først antatt ble jeg mer nervøs. Det hadde vært typisk om jeg gikk fast i sivet og mistet fisken nå. «Over 2 kg!», ropte Martin.
Ørreten var langtfra ferdig og ville ikke inn i håven på verken første eller andre forsøk. Men på tredje forsøk lyktes Martin og da fisken var på land jublet vi alle tre. Ny pers med god margin!!
Men i sidesynet mitt oppdaget jeg plutselig at ørreten klarte å hoppe ut av håven og ned i vannet igjen. Er det mulig? Martin reagerte heldigvis raskt og kastet seg desperat etter fisken og liggende på magen klarte han utrolig nok å «skufle» den opp på land igjen. Takk og lov for det :)
En grom hannørret lå på land og jeg bestemte meg raskt for at denne skulle få lov til å leve videre i dette lille vannet. Den fikk derfor tilbringe det meste av tida i vannet fram til fotograferingen, men inne i håven denne gangen. :)
Et av årets store mål var nådd med denne ørreten på 2180 gram. Takk til Martin og Jørgen for god hjelp og en herlig tur på Eventyrøya Senja. Vi skal definitivt tilbake til neste år.
Årets siste ørretfisketur gikk til et godt vann i nærområdet sammen med Martin, pappa og Halvard. Det var ikke noe å si på bettet og vi fikk til sammen 15 flotte ørreter i løpet av dagen. Ingen veldig store, men vakre var de.
Nå er fjellfiskesesongen avsluttet for i år, Den har gitt oss gode turminner og nye perser. At alle tre skulle bikke 2+ på samme år var ikke forventet, men utrolig morsomt.
Framover venter den spennende flatfiskhøsten og den ser jeg virkelig fram til. Vi får se om vi har hellet med oss også der.
Skitt fiske i høst!