Da er det slutt på ørretfiske i hjemme elva Mistra for i år. Den stenger 20. August, men man kan fortsatt fiske ovenfor Nydammen ut August.
Sesongen har vært bra, med mange bra fangster. Det ble desverre litt lite vann i elva de siste to ukene, noe som gjorde det litt ekstra krevende. Det står mye fisk oppover i elva nå, men den blir ikke like lett å få til å ta, i ei veldig lita elv med krystall klart vann. Da blir rett og slett ørreten veldig var, og står på de beste skjulestedene. Men det ser ut til å være bra med fisk i elva, noe som lover bra for fremtiden!
Så den 19. August, måtte Mistra til pers for siste gang denne sesongen. Fisket startet ganske langt opp i dalen, litt ovenfor de bratteste juvene. Jeg hadde fisket ca en time igjenom to større kulper, da jeg kommet til en mindre en, med ett stryk midt igjenom. Jeg gjør ett par kast i det rolige partiet uten noe å kjenne. Neste kast gjør jeg oppover stryket, og sveiver Rapala Countdown Elite’n ganske raskt medstrøms. Kun få meter før wobbleren er inn til meg igjen, så bråstopper det i andre enden. Jeg kjenner med engang at dette er en bedre fisk. Jeg får satt ett bra tilslag, og fisken tverr snur og drar iveien i en voldsom fart oppover ifra meg. Jeg strammer bremsen i det jeg får se at fisken er på tur oppover en mindre foss ovenfor meg! Da snur fisken, og blir stående en liten stund i det roligere partiet. Jeg klatrer meg ned til elva, og gjør meg klar til å lande fisken når den kommer ned til meg. Men fisken er ikke riktig klar for håva ennå! Den passerer meg, og drar nedover ett par mindre stryk, før den går inn i ei lita rolig lomme, noen meter ned for meg. Da er det bare å stramme bremsen ytterligere, for å prøve å holde såpass press på den, slik at den ikke går videre nedover. Jeg klarer å holde fisken der til jeg kommer meg ned til den, og kan ta frem håva. Om den kommer seg ut i stryket igjen, så vet jeg at det er kjørt. Det er nemlig ett stort skjær som jeg ikke kan passere kun få meter nedenfor! Fisken gjør ett forsøk til på å komme seg videre nedover. Men med hardt press klarer jeg å holde den der den står. Fisken begynner å bli ganske så kjørt nå, og med litt knoting glir den omsider over håvkanten, og jubelen kan slippes løs! Først nå kjenner jeg hvor skjelven jeg er!
Fisken avkrokes og veies, før det blir noen bilder og fisken kan svømme videre. En hunn fisk som dette er viktig for elva og vil legge flere tusen store rognkorn til høsten! Så det føles veldig bra å sette tilbake en sånn fisk 😊
Etter dette så blir blir det litt ymse med fisking frem til mørket. Men jeg klarer å lure en fin ørret til før jeg avslutter for kvelden.
Rapala Countdown Elite har uten tvil vært en av mine favoritter i elva i år. En lett fisket wobbler, med mye spennende farger.
Etter dette blir det ikke mange flere kastene. Jeg går oppover igjen til der stien tar av og opp igjen ifra elva. Titter meg oppover og nedover, før jeg takker for i år og alt det Mistra har gitt av fine opplevelser og øyeblikk. Med litt vemod setter jeg nesa mot bilen igjen. Det er bestandig litt blandede følelser etter endt sesong. Mye tanker over en sesong som plutselig er over, men også litt godt å roe ned litt etter en hektisk sesong. Men det hjelper litt å få en sesong avslutning som dette 😊
Legger ved noen bilder ifra årets siste tur
