En av mine favorittfiskerier er storseifiske. Som regel er midtsommer en god tid å finne den om man bare vet om de rette plassene, men det er ikke alltid like lett..
Vi rakk dessverre ikke mange turer etter storseien denne sommeren. Nordavinden har vært meget plagsom i sommer og det har gjort sitt med fisket. Med en glippe i værmeldingen med antydning til sørlige vinder dro jeg, Marcus og Øyvind utpå for å se om vi kunne finne jagende storsei. Dessverre for oss var det allerede nordavind da vi kom utpå, men den skulle i teorien roe seg ned seinere på kvelden. Vi prøvde først etter sjøørret i flere timer uten det store resultatet i påvente av aktivitet på seien. Jeg ble lei slukdenging etter et par timer og bestemte meg for å teste bunnmeite etter flatfisk. Etter kort tids fiske mista jeg en enorm flatfisk. Det var bare en enorm tyngde etterfulgt av de karakteristiske ristningene. Vi prøvde forskjellige plasser. På den ene spotten hadde jeg en enorm sandflyndre etter takkelet mitt helt opp til overflata. Tipper vi prater 50 cm + på den.
Etter å ha ventet og leitet etter aktivitet i 5-6 timer mens nordavinden bare økte på, ga vi opp og bestemte oss for å kjøre på land. Tilfeldigvis fikk jeg en melding fra en kamerat som bor i en nærliggende fjord. Ifølge han hadde seien vært i overflata og jaget flere ganger i løpet av kvelden. Vi bestemte oss for å teste der en time før vi dro inn.
Det tok ikke lang tid før vi bar i fisk. Øyvind fikk på en fin fisk på en Rapala X-Rap Magnum.
Kort tid etterpå fikk jeg på en hardtfightende sei som ga mange lange utras på det lette utstyret. Vi bikka begge tikilosgrensa.
Marcus fikk også opp flere sei, men de skikkelig store fiskene lot seg ikke lure denne gangen.
Mvh. Kim