Av og til dukker de opp. De er ikke på langt nær vanlige, men én gang i blant har man den berømte flyten. Dagene når bare alt klaffer. Lørdag for noen uker siden var en slik dag…
Det var klart for andre fiskedag med mine belgiske venner Bram og Gerrit. Det var meldt store mengder regn og tåke, og jeg funderte lenge på hva som ville være den beste planen for dagen. Jeg bestemte meg for å satse på steinbitfiske første del av dagen, for så å gjøre et lite forsøk etter kveita utpå kvelden.
Det var bare å kle seg godt og komme seg avgårde. Det var heldigvis vindstille, så vi slapp å stampe mot kuling i tillegg. Derimot måtte jeg kjøre båten litt rolig i begynnelsen, for tåka lå så tett at sikten var begrenset. Heldigvis løste den seg opp mer etterhvert og det ble god sikt, så jeg slapp å bekymre meg lenge for det.
Plassen vi satte kursen mot var den tredje nye steinbitplassen jeg har oppdaget i år. Første gang jeg prøvde der var noen uker tidligere på en tur sammen med Tor og Mikael. På et par timer den gangen fikk vi en rekke steinbiter med den største på 8,7 kg. Deretter blåste det opp og vi forlot plassen. Nå var det på tide å se om vi kunne lure opp noen større. Forhåpentligvis kunne det også ha kommet et innsig i løpet av de siste ukene tenkte jeg.
Fiskeområdet for dagen besto av skråninger med skjell, sand og litt tang, flotte sandplatåer, grunntopper og renner. Med andre ord temmelig nært en ideell plass for steinbitfiske. Jeg posisjonerte båten og la oss på et drift oppover kanten slik at vi ville drive over grunntoppen, platået og skråningene i bakkant av det. Vi hadde drift på rundt en halv knop, dvs. helt perfekt. Jeg hadde skikkelig trua og annonserte litt vågalt til Bram og Gerrit at «i løpet av 2 minutter får dere fisk». Og ganske riktig… Snart sto Bram med stanga i flex. Det var solid tyngde, før fisken slapp. Der var den ja! Et par bomhugg seinere har også Gerrit fisk og denne blir med opp. Til å være hans første steinbit var den temmelig «pen»!
Like etter var det Brams tur til å (foreløpig) perse.
Det var ingen tvil. Vi hadde havnet i et nytt «steinbitbol» og den nye godplassen leverte varene som bare det. Hvert eneste drift ga kontakt med fisk eller fisk i båten og de ble gradvis større og større. Glemt var tåka og regnet, for nå var det gøy å være på havet!
Gerrit var den som skulle bryte 10-kilosgrensa først.
Det gode fisket fortsatte og på neste drift ble det dobbeltdrilling, der Bram og Gerrit hadde hver sin storsteinbit på kroken.
Å få disse to i båten var ikke bare enkelt ettersom de kom samtidig til overflata. Jeg håvet først Brams fisk, men hadde jo ikke flere håver med, så det endte med at jeg faktisk måtte håndlande Gerrits steinbit, som også var den største. Obs! Dette anbefales ikke om man ikke tar sine forholdsregler og har erfaring med slike fisk…
I kaoset med to steinbit i båten kjente jeg plutselig at noe grep tak i foten min – den ene steinbiten hogg tak i støvlene mine (bootsene) og hang bom fast i den ene foten. Det begynte faktisk å gjøre litt vondt da den slapp, men heldigvis hadde jeg tykke boots på meg. Steinbiten hadde likevel klart å bite hull i disse. Det hadde vært verre med joggesko…
Vi kunne jo ikke gi oss med dette, så vi gikk tilbake for et nytt drift. Og på nytt ble det dobbeltdrilling for karene fra Belgia.
Fisket nå har bare helt hinsides og vi fortsatte å dra mange store fisk, blant annet nok en 10+-fisk som vi glemte å ta bilde av. Dvs. Bram og Gerrit fortsatte å dra fisk. Jeg valgte å ikke fiske noe særlig denne dagen heller – noen ganger er det artig å bare være guide. :) Etter å ha fått om lag 25 steinbit (hvorav 2 var kroket slik at vi måtte ta de til mat, resten ble sluppet tilbake) bestemte vi oss for at nok var nok. Nå skulle vi heller gå og prøve litt på kveita. Vi kunne oppsummere med hele 6 steinbit over 10 kg på denne økta. I tillegg fikk vi mange mellom 8 og 9,8 kg. Slik så lista ut: 12,7 kg, 12,3 kg, 11 kg, 10,6 kg, 10,2 kg, 10,0 kg, 9,8, 9,7, 9,6, 9,4, 9,2…. osv. Dagen var med andre ord allerede vellykket :)
Etter en god transportetappe ankom vi første kveiteplass. Vi agnet opp med ferske småsei som vi hadde fisket tidligere på dagen. Plass 1 ga imidlertid ingen uttelling. Vi flyttet oss derfor til en plass der jeg har forsøkt en rekke ganger tidligere, men ikke lyktes å få mange kveiter. Kveitene har virket svært vanskelige å lure på denne plassen, men kanskje det skulle endre seg i dag? Det var ikke akkurat de beste forholdene for kveitefiske, men i dette gamet vet man likevel aldri…
Etter et resultatløst drift kjørte jeg oss opp igjen og agnfiskene ble senket ned på 26 meter. Bare et par minutter inn i driftet sto Gerrit med stanga i full flex. Det som først kunne se ut som bunnfast ga fra seg tunge, kraftige rykk. Stor kveite!
Det ble en nervepirrende fight med fisken for plutselig knakk det voldsomt til fra den medbrakte haspelstanga fra Belgia (jeg hadde med låneutstyr, men fiskerne ville bruke sitt eget). Et åpent parti på stanga der lakken hadde forsvunnet viste seg og stanga hadde fått en noe unaturlig bøy på grunn av dette.
Jeg var sikker på at nå ville resten av stanga komme til å ryke når som helst. Heldigvis gjorde den ikke det og etter en stund kom storkveita til syne. Jeg prøvde å ikke stresse og dro fortommen rolig inn før jeg satte kroken.
Alt gikk fint og etter et lite basketak langs ripa var fisken sikra. Dette var Gerrits første kveite noensinne. Litt av en debutfisk for arten!
Vi målte kveita langsmed rekka til meget solide 165 cm. Det tilsvarer en gjennomsnittlig vekt på 63,9 kg etter kveitetabellen. Deretter fikk den svømme tilbake i dypet, noe som Gerrit også ønsket i utgangspunktet.
Hadde gjerne tatt vare på en matfisk, men denne fisken ble for stor. De gjør en viktig jobb i havet og slike fisk kan gyte mange flere ganger. Som tidligere når vi har fått storkveiter benyttet jeg heller ikke denne gangen tau rundt sporden på kveita av hensyn til fiskens slimlag og ryggsøyle.
Etter storkveiteopplevelsen fisket vi en liten time til før vi bestemte oss for å ta kvelden. Vel på land kunne vi oppsummere en helt fantastisk tur med 6 gråsteinbit over 10 kg + en kveite på 165 cm. Noen dager har man bare den berømte flyten..!
Da gjorde det kanskje ikke så mye at vi måtte kansellere de to siste fiskedagene p.g.a. kraftig vind fra nordøst. Mine belgiske venner var uansett strålende fornøyd med sitt Tromsøbesøk og kjenner jeg dem rett er det ikke siste gangen de besøker Nordens Paris.
Ønsker alle en fortsatt god fiskesommer og kommer snart tilbake med flere fiskerapporter.