Jeg har fisket etter skrei i mange år. Den store arktiske torsken som kommer på gytevandring til fiskefeltene utenfor Nord-Norge. Høyt anerkjent som sportsfisk og en av de beste matfiskene vi har i Norge. Satsningsturene har vært mange og det store målet har alltid vært å få en torsk på over 30 kg. Fiskekompis Marcus klarte det allerede i 2010, med en fantastisk torsk på 37,1 kg. Året etter var det Kim sin tur og etterhvert har han lyktes å få ikke mindre enn 5 stk. over den magiske grensen. Siden 2009 har jeg vært på mange turer ut til den sagnomsuste Malangsgrunnen og jeg har også fisket skrei på Sørøya flere ganger. For egen del har det også blitt mange store torsk, med en topp på 29,8 kg. Men kaffetorsken har aldri dukket opp. Jeg tror ikke jeg har tall på hvor mange fisk jeg har fått mellom 25 og 29,8 kg, men det er veldig mange. 30-kilosmerket har på mange måter blitt en liten forbannelse for meg og det har virket som at jeg aldri skulle bikke over grensa (ikke at jeg ikke klarer å glede meg over turopplevelsene likevel, men man setter seg jo noen mål som sportsfisker som man ønsker å oppnå). Å gi opp er derimot ikke min stil – en gang måtte det vel løsne?
Ørjan og jeg hadde lenge pratet om å komme oss ut på skreifiske sammen til Malangsgrunnen. Han hadde allerede vært ute et par turer tidligere i vinter, men nå gledet vi oss til en tur i det som presumptivt skal være primetime for den store skreien.
Etter en god del forsinkelse kom vi oss ut på fiskefeltet i Ørjan sin flotte båt. Været var fint, men etter kuling mange dager i forkant og fram til morran på fiskedagen, var sjøen noe urolig. Utfra forutsetningene var det likevel helt greie forhold på Malangsgrunnen.
I og med at vi var seint ute skulle det ikke bli tid til mange timers fiske, men skrei var det nok av der ute. Stimene gikk dog ikke veldig høyt over bunn, men av og til løftet de seg litt. Da var det godt bett i torsken.
På grunn av høy avdrift satte jeg på en Mørepilk på 500 gram. Den sank raskt gjennom vannmassene og gjorde at jeg fikk fisket mest mulig effektivt. Etterhvert fisket jeg meg høyere og høyere opp i sjøen. På et drift stoppet jeg ca. 30 meter over bunn og la meg til å pilke forsiktig. Da ble det skikkelig tungt, rett og slett som et bunnapp oppe i sjøen. Fisken tok ganske umiddelbart 15-20 meter i et utras før jeg kunne begynne å pumpe den opp. Ingen tvil om at det var en stor fisk, men jeg tenkte ikke så mye mer over det, da jeg tidligere på dagen hadde mistet flere lignende fisk med tilhørende utras. Jeg sto med snøret delvis under båten, slik at jeg ikke så fisken før den var helt oppe. Ørjan så fisken først og ropte at det var en enorm torsk. Og det var det virkelig. En riktig stor fisk. Jeg satte kroken og begynte å løfte opp fisken til jeg fikk tak under gjellene på den. Da smalt det i ryggen min. Tidligere i uka hadde jeg hatt en plagsom kink i korsryggen og den hadde ikke gitt seg helt enda. Forsøket på å løfte storskreien over rekka ga meg derfor et skikkelig smertejag, men jeg kunne jo ikke slippe fisken. Ørjan kunne heller ikke hjelpe da han sto og pumpet fisk på andre siden av båten, så jeg måtte bare trosse smertene og dra skreien over rekka. Det gikk til slutt bra og fisken var berga.
Jeg la merke til at det var en enormt lang fisk – den soleklart lengste torsken jeg har fått noensinne – hele 155 cm.
Fisken var imidlertid ikke i toppkondisjon, så jeg var veldig spent på vekta. Jeg tenkte at den måtte være godt over 30 kg, men jeg har vært nære så mange ganger før, så jeg turte ikke å tro for mye på det. På grunn av mye rulling var det umulig å få veid fisken skikkelig ute på havet, så vi måtte vente til vi kom på land før vekta var klar. Torsken var så lang at det var vanskelig å få hele fisken med på bildet:
Men det holdt i massevis – torsken veide 34,1 kg og jeg har endelig nådd et livslangt mål. Veldig godt å klare det og en solid lettelse å forbedre persen såpass.
Forhåpentligvis blir det flere skreiturer i vinter, men nå kan jeg endelig slappe av og slippe å tenke på den såkalte «forbannelsen», for nå er den heldigvis brutt.
Tusen takk til Ørjan for en flott tur – som alltid!