Ørret fiske på høsten er veldig varierende. Man kan fiske timer uten å kjenne fisk, men bare iløpet av minutter kan alt snu. Og man kan oppleve ett fiske, man sjeldent opplever på andre årstider! Dette fikk jeg følt på sist tur jeg var i Femundselva.
Ved hjelp av Norge i bilder, så lette jeg etter ny plass å teste ut i Femundselva, i forkant av fisketuren. Dette er ett fint nettsted å bruke, for å få en oversikt over forskjellige fiskevann. Man kan fint se hvor det er grunner og dyprenner i f.eks ei elv. Man kan også se stier, skogsbilveier osv frem til eventuelle fiske plasser.
Her ser man ett dypere og roligere parti av elva med stryk i overkant og nedkant av «hølen». Nettopp her bestemte jeg meg for å friste lykken.
Jeg kom frem til elva, og strekka sto absolutt til forventningene. Det så veldig så lovende ut!
Da gjensto det å finne ut om fisken var på hugget! Jeg fisket ca 2 timer med veldig lite action. Kun 2 små fisker innom for å hilse på. Det var ekstremt tregt, og bytte av agn gjorde heller ingen forskjell.
Men så begynte det å skumre, og det ble ett voldsomt bett en liten time. Jeg tror ikke jeg hadde mer enn 5 kast i strekk, uten enten å få eller ha kontakt med fisk.
Det var ikke de aller største som fikk turen innom håva denne kvelden, men de to største ørretene var nok tett oppunder kiloen.
Totalt ble det 8 fisker, og det var Rapala BX Minnow i fargen TR og Rapala Countdown 9cm i fargen TRL som samtlige fisker ble tatt på.
Nok en gang fikk jeg erfart, at høstfiske etter ørret er veldig varierende, med korte men intense bett perioder. Det gjelder å være på plass til rett tid, og ikke gi seg selv om det kan virke helt dødt! Dette kan brått snu, og man kan oppleve ett fiske av den sjeldene sorten.
Det er merkelig hvor raskt noe kan snu, ifra å virke nesten håpløst til å virke nesten for lett 😂
Skitt fiske folkens 😊