Når fisken er sær…

I helgen var jeg i Drøbak og deltok i to Norgescup konkuranser i regi av Ski Hk. Lørdag var det poeng fiske og søndag var ren mengde konkuranse. Lørdagens fiske kommer jeg tilbake til i et annet innlegg. 

Søndag morgen startet med et forferdelig vær med vind og regn. Det var en lettere apatisk gjeng som ventet på at båtene skulle ankomme kaia og fisket kunne starte 

 heldigvis snudde været og allerede før første snøret gikk i vannet hadde været gått fra forferdelig til ganske så behagelig 

 5 timers fiske ventet oss og snørene gikk til bunns på 104 meter. Fisket startet ganske tregt og det tok en liten stund før jeg fikk min første fisk. En liten sei tatt på 80meter ca 20meter over bunn. Så fant vi seien på 60 meter og det ble tatt en del fisk på den dybden før fisken plutselig gikk til bunnen. Resten av dagen måtte man slepe søkket langs bunnen for og få napp. Det viste seg ganske tidlig at fisken var utrolig sær denne dagen og at di fleste fiskene som ble tatt ombord på båten valgte og bite hos meg. Jeg fisket med 3 opphengere og all sei og lyr valgte den samme opphengeren min uansett hvor i vannet jeg fikk fisken. En kombinasjon av gul fluoriserende og hvit perlemor var det den beit på. Jeg fikk også en del hyse. Samtlige hyser tok på en kombinasjon av grønn fluoriserende og selvlysende. 

 Ved siden av meg stod en kamerat som vanligvis er god på denne typen fiske og på en normal dag burde vi følge hverandre tett. Han fikk bare litt over 4kg denne dagen mens jeg fikk litt over 17kg! Vi har forsøkt og finne ut av hva som skapte denne enorme forskjellen. Helt sikker blir man jo aldri men dette er det vi kom frem til som mulige årsaker til at han ene fikk fisk og han andre ikke. Det første vi snakket om var farger. Det virket soleklart at fluoriserende var det som fisket best. Den andre forskjellen som vi kom frem til var tykkelse på hoved line. Jeg fisket med 0,19 powerpro depth-hunter mens han fisket med 0,28. Begge brukte 400gr søkke men jeg hadde mye mindre avdrift og mindre «press» på agnet. Jeg tror den store forskjellen lå nettopp her. Det og bruke tynt snøre lar deg fiske mer rett ned og gir deg en mye bedre presentasjon av agnet samtidig som du fisker mer effektivt og har mer følelse med det du gjør. Så mitt tips må være og ikke bruke tykkere line en nødvendig. Husk at man trenger ikke og kunne taue en bil med samme snøre som man skal fiske med. Det er begrenset hvor mye press man klarer og legge på en fisk med en fiskestang. Utstyret jeg brukte ellers var en tallica 10 på en antares 12-20. Mitt soleklare førstevalg til mengdefiske i oslofjorden.

Jeg fikk også testet et nytt praktisk målebånd fra rappala. Veldig kjekt og ha med tanke på minstemål på fisk. 

 

Kommentar