Store flatfisk på yttersia

I midten av oktober spurte Marcus og Tim om vi ikke skulle ta oss en overnattingstur på yttersia med utror fra Lauklines Kystferie. Det ville bli den siste muligheten for havfiske for Tim denne sesongen ettersom han snart skulle reise hjem til Sverige. Jeg var ikke tungbedt – en todagers tur med satsning på stor flatfisk er definitivt ikke å forakte! Vi planla derfor en langtur nordover med overnatting i hytte på yttersia av Rebbenesøya fra lørdag til søndag.

Jeg kom til Lauklines fredag kveld der vi la planene for helgas fiske. Lørdag sto vi opp på nattmorran og grytidlig putret vi ut av havna på vei mot yttersia. Det var flotte forhold med klarvær og fint lys da vi passerte Vengsøya.

Planen for dagen var kveitefiske på yttersia av øyene. Vi prøvde ut en rekke plasser som hadde gitt fisk før, men strømforholdene var ikke de beste. Det ble dermed en del jigtrolling og baittrolling. På agnfisktakkelet bruker jeg en enkeltkrok gjennom skallen på agnfisken og en treblekrok bak på sporden.

VMC 8357 CB er sterke og solide kroker med stort krokgap. De fungerer godt både til det tyngste fisket etter kveite og agnfiske på dypet.

Timene gikk og vi kunne beskue de spektakulære omgivelsene vi hadde rundt oss – vakre, dramatiske og bratte fjell, karakteristiske holmer, øyer, sund og skjær som utgjør den fantastiske skjærgården som finnes her på yttersia.

Sørfugløya og Storemekta – alltid et mektig skue og spesielt i det lyset vi hadde denne ettermiddagen

Det var stille på fiskefronten de første timene fram mot flotoppen, med unntak av et par kontakter. Derimot skulle ting skje etter strømskiftet mot fallende sjø. Jeg satte kursen mot et område som jeg lenge hadde hatt lyst til å teste ut. Jeg hadde ikke fisket akkurat her før, men forutsetningene var lovende med god drift og nydelig sandbunn. Vi startet driftet inne på 6-7 meters dyp og drev nedover kanten. Tim fisket med en fersk sild (som vi hadde vært så heldig å få tak i fra en lokal fisker dagen før) og nede på vel 30 meter hogg det skikkelig til i stanga hans. Stor fisk på kroken! Kveita sparte ikke på kreftene og tok ferden ned mot bunnen igjen flere ganger før den til slutt nærmet seg båtripa. Da vi fikk øye på fisken skjønte vi fort at dette ville bli ny personlig rekord for Tim.

Jeg satte kroken uten problemer og Tim kunne lettet og fornøyd juble for sin nye pers på 148 cm.

148 cm med muskler. Gratulerer Tim!

Vi kunne tenke oss en matfisk, men Tim konkluderte raskt at denne kveita ville han sette tilbake. Og det var jammen et mektig skue å se fisken skyte fart ned i dypet igjen. Flott gjort, Tim. Vi satset på at matfisken ville komme neste dag i stedet.

Straks klar til å svømme ned igjen.
Off she goes.. :)

Fornøyde kunne vi ta turen tilbake til havna i Engvika der vi skulle tilbringe natta i en liten hytte. På vei inn kunne vi beskue den flotte solnedgangen med et fargespill på himmelen som bare ble mer og mer spektakulært.

Jeg elsker solnedganger i oktober :=)
Tim hadde med seg det han kalte «Lykkemaskoten». Den hadde utvilsomt levert varene dag 1, skulle den gi hell og lykke også neste dag?
I denne lille hytta ved sjøen overnattet vi

Neste dag var planen todelt. Vi skulle starte dagen med kveitefiske og når det nærmet seg strømstille skulle vi satse på rødspetta. Vi starta opp i skumringa og satte kursen mot dagens valgte område. Underveis fikk vi med oss en nydelig morgenhimmel med tilhørende soloppgang.

Den første timen passerte uten kontakter, så vi flyttet oss til en ny plass der vi kjørte jigtrolling. Den 15 minutter lange trollingrunden ga ikke fast fisk, men da jeg begynte å sveive opp Stormjiggen fulgte en kveite i 20-kilosklassen etter og hogg midt i vannet. Den var imidlertid bare fast noen sekunder før den slapp.

En mørk fisk som tok på oppsveiving, men slapp

Vi byttet plass og havnet i et fint drift på en relativt ny plass der jeg har fisket lite før. Det tok ikke lang tid før Marcus fikk fisk. Det var en liten kveite som fikk friheten tilbake.

En stund etterpå fikk han nok et hugg på seien og denne gangen var det en fisk av bedre størrelse. En flott marmorert kveite kom til syne.

Jeg fikk lov til å posere med Marcus sin kveite

Klokka begynte å nærme seg strømstille, så jeg konkluderte at nå var det på tide å forflytte seg til storspetteplassen. Etter en god marsj var vi framme. Det viste seg at forholdene var meget fine og vi fikk gode drifter.

Krokene ble egnet med reke og det hele ble sluppet til bunns. Til dette fisket bruker jeg et glidende takkel med et tokroks slep bundet med Sufix XL Strong 0,50 mm. Det hender at jeg også bruker 0,60 eller 0,70 mm ettersom muligheten for store kveiter som bifangst er tilstede. Mine favorittkroker til dette fisket er VMC O’Shaughnessy 9255. De er langskaftet, har godt krokgap og er solide i godset, kraftige nok til å takle stor fisk. Jeg bruker også en mer kortskaftet variant, VMC Octopus 8299. Jeg varierer krokstørrelsene fra st. 1 til 3/0.

Vi fikk raskt bekreftet at det var fisk på plassen med et par rødspetter rundt 2-kilosmerket.

Tim med 2+

Vi var imidlertid ute etter større og det var jeg som først fikk kjenne den velkjente tyngden av specimenfisk.

Å bikke 3 kg er alltid gjevt og jeg var utrolig glad for denne fisken.

Vi slipper alltid tilbake de store spettene fra denne plassen.

Neste mann ut på det påfølgende driftet var Marcus. Det var tydelig at vi hadde truffet bitevillig flatfisk!

Marcus kjører stor spette
En vakkert marmorert spette

Det ble nok en specimenfisk i håven og denne var i særdeles god kondisjon:

3,18 kg rødspette med markant pigmentflekk
Majestetisk når de svømmer ned igjen..

Men som under kveitefisket var det Tim som skulle trekke det lengste strået også denne gangen. Dagens største rødspette kom sigende opp gjennom det krystallklare vannet. Det var nok en fisk med fantastisk kondisjon – tykk og fyldig.

Gratulerer med ny pers Tim!

Det var nok en personlig rekord for Tim med denne fantastiske rødspetta på 4,05 kg.

Den magiske 4-kilosgrensa var brutt igjen – for første gang siden 2016, og det smakte utrolig godt. Herlig å lykkes på dette fisket igjen.

Dessverre gikk tida veldig fort ifra oss og på grunn av solnedgangen og lang transporttid tilbake til Lauklines måtte vi bare stoppe fisket kort tid etterpå. Det føltes som vi virkelig var på gang og at større fisk var i gjære. Det ble dermed årets siste spettefiske for min del. Dårlig vær og andre planer de påfølgende helgene gjorde at det ikke ble flere sjanser. Derfor må jeg bare innse at jeg må vente gjennom en lang vinter og vår før det kan bli nye forsøk på de aller største fiskene. Da skal 5+-spetta opp.

Tusen takk til Marcus og Tim for en minnerik helg!

Kommentar