Noen ganger så er ting nesten på grensa til urettferdig enkelt! Timene mine i Renaelva har jeg nok i år, men denne turen her skulle egentlig ikke være noen tur engang..
Det startet med en tur til Kiropraktor i Hamar på eftan. Og på tur mot Rendalen igjenn mot kvelden så begynte øyelokkene å rope om ei pause. Da kunne det ikke passet bedre enn en liten strekk på beina, med fiskestanga langs Renaelva 😊 Jeg svingte av veien og rigget stanga. På wobbler hempa ble en Rapala BX Minnow i fargen TR (ørret) satt på, og jeg begynte å kaste… Man har sjeldent veldig troa på sånne spontane kort økter. Men når jeg først var der så var det ikke annet å gjøre enn å gi det ett forsøk… Jeg kastet første kast skrått oppstrøms meg, og jobbet meg i vifteform nedover. Det 5. kastet omtrent rett ut for meg smeller det til. Jeg trodde ett øyeblikk at den ikke satt, da den nok bare kom imot. Men etter noen runder på sveiva, så kjenner jeg den. Og det plasker noe voldsomt ute i elva, før det raser iveien nedover! Fisken er utrolig sprek og stri, og jeg ser den oppe i overflata flere turer ett stykke utenfor meg, før den stuper med mot bunn flere ganger. Etter omlag 10 minutter, så begynner jeg å få fisken inn mot meg. Jeg gjør 2 mislykkede forsøk på håving, der fisken raser ut igjenn. Men på tredje forsøket så lykkes jeg å få pluggen i håva! Jeg ser da at den er veldig brei i forhold til lengden! Fisken veies til pene 3.7 kg og måler en lengde på 64 cm!! Det gir en brutal K-faktor på 1.41 😍 Etter noen bilder så settes herligheta tilbake til elva, og jeg kan sette meg i bilen og fortsette turen hjem. En god del mer opplagt enn for ca 20 minutter siden!
Det er helt utrolig at det er en svipptur i Renaelva som skal gjøre sesongen der fullkommen for min del i år. Takk for i år Renaelva, og på gjensyn neste år 😊
