Du tror det ikke før du får lese det…!
Mange vet nok at jeg liker å dokumentere fisketurene mine godt, både over og under vann. I noen år har jeg drevet med undervannsfilming med ulike kamera som Gopro og Waterwolf. Ideen til å filme under vann med Gopro var det Frank Nikolaisen som hadde, og en film fra en av hans kveiteturer inspirerte meg til å gjøre det samme. Det å kunne se verden under vann er helt spesielt og også meget lærerikt. Turen gjenoppleves på en måte på nytt når jeg kommer hjem etter endt fisketur og kan sette meg med opptakene.
1.mai 2016 var jeg ute på kveitetur sammen med Tor og Johannes. Været var helt nydelig og jeg så fram til en lang dag med fiske og filming.
Vi hadde ikke fisket lenge før Tor satte seg fast i bunn. Nesten samtidig gjorde Johannes det samme. For å unngå samme skjebne som fiskekompisene mine fortet jeg meg å sveive opp Goprokameraet. Etter noen meter sveiving var jeg også fast. Bom fast.
Når man fisker med et kamera vet man at det alltid er en kalkulert risiko med det man driver med. Vanligvis klarer jeg i 95% av tilfellene å komme meg løs ved å kjøre tilbake på andre siden av der jeg satte meg fast, men denne gangen gikk det ikke. Jeg skjønte vel ganske raskt at denne gangen var jeg fast i et garn eller et gammelt bruk av en eller annen sort. Når alle 3 var det samme og snørene antakelig var viklet rundt hverandre var det bare å innså at dette ikke gikk. Jeg måtte slite av takkelet. Det var bare å surre braiden rundt en tøyklut på en treklepp og kjøre til alt slet av. Denne gangen gikk det altså galt og kameraet var mistet. Et kamera som kostet meg over 5000 kr inkl. minnekort, batteri og alt ekstrautstyr. Surt…
Vel vel, skuffelsen gikk da over etterhvert og jeg anskaffet meg et nytt Goprokamera for videre bruk.
14. august samme år var jeg på fisketur sammen med Kim. Vi hadde fisket en god stund da en annen sportsfiskebåt kom til og la seg på et kveitedrift i nærheten. Det er ikke så ofte jeg kjører helt bort til folk jeg ikke kjenner, men denne gangen bestemte jeg meg for å hilse på og slå av en prat. Fiskeren i den andre båten kunne fortelle at han var ute etter kveita og hadde fisket en lang økt. Med unntak av 2 mistede kveiter hadde han ikke fått noe den dagen. Men han kunne fortelle at han hadde fått noe annet. «Jeg fikk på noen rester av et garn med noen jigger i. Jeg fikk også opp et Goprokamera. Kjenner du til noen som savner et slikt?» spurte han.
Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Det var faktisk mitt eget kamera, som jeg hadde mistet for 3,5 måned siden. Kameraet og bommen det var festet på var like helt. Det var litt grodd etter å ha befunnet seg lenge på havets bunn, men det meste av det lot seg vaske bort fra UV-huset. Og kameraet var fullstendig intakt. Det var bare å sette inn et nytt batteri og det fungerte som vanlig. Derfor kunne jeg da jeg kom hjem sette meg ned for å se hva som hadde skjedd.
Ganske fascinerende. Hva er sjansen for at en kar tilfeldigvis skulle få opp noen garnrester med kameraet mitt i seg, og tilfeldigvis treffe akkurat meg på havet samme dag som han fikk «fangsten»? Det er ikke akkurat små områder her ute.. Her var det åpenbart tilfeldigheter av dimensjoner som slo til akkurat denne dagen. Forøvrig kan man trygt si at dette var en god test for Goprokameraet og UV-huset ifht. hva det kan tåle. Jeg kunne med hånda på hjertet anbefale Gopro 100% etter dette. Bedre kvalitetstegn får du vel ikke? Kameraet er forøvrig i full bruk den dag i dag.
Noen som har opplevd noe lignende? Legg gjerne inn en kommentar i såfall :)