Vanuatu dag 2: Gulfinnede torpedoer

Etter en noe treg første fiskedag var vi svært lystne på å lykkes bedre under dag 2. Denne dagen var det ikke like mye vind som dagen før, men det var fortsatt kuling. Guidene mente likevel at det skulle kunne gå greit å gå offshore til de såkalte FAD’ene som ligger ute på 700-2000 meters dyp. FAD står for Fish Aggregating Devices og er kunstige installasjoner / fortøyninger med forskjellige tau, o.l. rett under overflata, som Ocean Blue har satt ut på diverse strategiske steder ved kontinentalsokkelen utenfor Trees & Fishes. Disse vil etter en tid kunne fungere som kunstige rev og lokke til seg store mengder småfisk som igjen lokker til seg de store predatorene i havet. Om man da treffer rett er det mulighet for å kunne få noen av disse råsterke fiskene på aktivt topwaterfiske. Det er også mulighet for Big Game-fiske for de som liker det. Det som lokket oss mest var likevel det aktive fisket med lettere utstyr. Vi var definitivt klare for utfordringen da vi stampet oss utover mot FADsen.

På vei ut på et ganske urolig hav
Litt mindre vind på skjorta enn på havet..

Vel ute ved FAD’en kunne vi se at det var en god del fugleaktivitet. Det kunne tyde på at noe var på gang i området. Vi startet med å kaste stickbaits av mellomstore eller små størrelser. Jeg valgte meg ut en fin Maria Loaded Floating stickbait i 100-grams-størrelsen rigget med en VMC Tropic Spark 7560 treble og en solid inlinekrok bak. Det skulle vise seg å være et lurt valg. Av utstyr valgte jeg min lette popperstang med Stella 8000 HG fylt med Sufix 832 0,38 mm.

Det gjelder å ha bred beinføring for å holde balansen når man skal kaste i rullende sjø
Det fiskes

Det var tydelig at det var jagende fisk i området om man skulle tyde fugleaktiviteten. Det gikk heller ikke så lenge før stickbaiten min ble angrepet hardt og brutalt av en fisk som slett ikke ville til båten med det første. De første særdeles raske utrasene tydet på at jeg hadde fått på en av havets gule torpedoer. Det skulle vise seg og stemme og etter en knallmorsom fight kunne vi lande min første Yellowfin Tuna. En av targetartene var i boks!

Yellowfin Tuna – ikke så veldig stor, men en skikkelig fighter på lett utstyr

Nå var det action og de påfølgende kastene ga både følgere, hugg og landede fisk. Vi hadde havnet i et lite Yellowfin-race rett og slett. Ingen av fiskene var veldig store, men de flekket snøre av snellene som om de skulle være langt større. Supermorsomt fiske!

Ingemar med en tunfisk. Gjett om vi gledet oss til sashimi.. :)

Plutselig ble det ropt fra guidene: «Dolphinfish!! Wind wind wind wind!» (sveiv!). Dolphinfish er det lokale navnet på Dorado, også kalt Mahi Mahi. Disse fargesprakende fiskene har vi tidligere fått i Costa Rica. De gir topp motstand, hopper ofte fri av vannet og er fantastiske å spise. Nå var det en liten flokk som sirkulerte rundt båten og det resulterte i dobbelhugg for Kim og Ingemar. Da fisken til Kim nærmet seg båten kunne vi se et stilig syn: en dobbelt så stor dorado fulgte etter nesten helt inn til båten! Dessverre satt den ikke på kroken og forsvant ut av syne etter hvert.

Kim med en flott dorado / mahi mahi / dolphinfish. Det er fascinerende å se hvordan denne fisken skifter farge på få sekunder. Fra gul til grønn til blå og hvit.
Ingemars fisk
Guiden Stephen med en dorado

Yellowfinracet fortsatte med flere landede og mistede fisk.

Marcus hadde bra uttelling
Beklager dårlig bildekvalitet… disse fiskene vet å lage sprut og kaos i båten.
Marcus fikk en wahoo av mindre kaliber på en tradisjonell «norsk sluk». Denne har tenner som barberblad og kutter av hva det måtte være om den får sjans..

En annen kul opplevelse var da en diger hammerhai dukket opp ved siden av båten. Den var 3-4 meter lang og sirkulerte en stund rundt båten før den forsvant. Vi så også flere store hvaler.

Mot slutten av dagen bestemte vi oss for å runde av med litt jiggingfiske nærmere land. Det var ikke så mye fart i fisket, men Marcus fikk en ny Rainbow Runner.

Deretter lyktes Kim å kroke en Dogtooth Tuna av mindre modell. Etter noen utras så det ut som fisken plutselig kom relativt lett med opp. Forklaringen fikk vi da Kim løftet fisken opp i båten. Det vil si restene av den…

Oppspist av hai!

Dette er typisk i farvannet rundt Vanuatu. Det er tidvis så mye hai at man må presse fisken opp så fort man bare klarer for å unngå at den blir tatt. Men noen ganger hjelper det ikke uansett hva man gjør…

Det var deilig å komme på land til en iskald øl i sofagruppa innenfor brygga, etter en vellykket fiskedag. Her kunne vi prate fiske sammen med noen av de andre gjestene på campen og utveksle historier fra dagen. De som hadde satset på marlin hadde blant annet hatt 6 hookups og 1 landet fisk. Havområdene utenfor Vanuatu byr helt klart på uante muligheter.

Neste dag skulle været bli betydelig bedre og vi planla en skikkelig langtur etter den beryktede Dogtooth Tunaen. Fortsettelse følger…

Kommentar