Etter to heftige (men frustrerende) dager med fiske etter den forjettede Dogtooth tunaen ble vi enig om å gjøre noe annet den 5. og nest siste fiskedagen. Vi hadde hatt et morsomt fiske offshore den andre dagen der vi fikk en rekke små Yellowfin tuna på lett haspelutstyr. Nå var vi gira på en ny tur ut til FAD’ene. Hva ventet oss der ute i dag? Større fisk forhåpentligvis…
Transportøkta ut til dagens destinasjon tok vel 45 minutter og vi befant oss snart over 1400 meters dyp. Vi startet med å leite i området for å finne fugle – og overflateaktivitet. Det gikk en liten stund før guidene hadde spottet noe – stimer med hoppende Yellowfin Tunas! Da vi kom nærmere kunne vi se flere av dem skjære gjennom bølgene og hoppe fri av vannet – et heftig syn. Disse var også av fin størrelse. Vi gjorde oss klar med poppere og stickbaits og jeg rigget klar en helt fersk Sufix Superior-fortom på 1,20 mm. I enden av fortommen satte jeg på en Maria Loaded Floating Stickbait som jeg hadde hatt suksess med første dag. Jeg valgte også lettpopperstanga denne gangen sammen med en Shimano Stella 8000 HG med 0,38 Sufix 832-braid.
Å kaste med mål og mening mot vakende fisk er definitivt noe annet enn å fiske i tilsynelatende «svart hav». Spenninga og forventninga er sitrende og man får virkelig energi i hvert kast når man vet at sjansen for hookups er tilstede. Det tok heller ikke lang tid før ting begynte å skje.
Ingemar var den første til å kroke en Yellowfin på stickbaiten.
Etter noen solide utras kunne han begynne å pumpe på fisken. Da løsnet dessverre krokfestet og fisken var borte.
Jeg la fra meg kameraet og fortsatte å fiske. 3-4 kast senere smalt det så hardt og brutalt i stanga at jeg måtte konsentrere meg for ikke å havne overbord. En stor Yellowfin tuna hadde tatt stickbaiten min! Deretter fulgte et av de sykeste og raskeste utrasene jeg har opplevd noensinne. Tunfisken flerret snøre av snella i en vanvittig fart – jeg kunne bare holde meg fast og le.
Da fisken omsider stoppet opp kunne opphentingen begynne. Jo mer rett under båten jeg fikk den jo tyngre ble det. Fisken jobbet konstant fram og tilbake og viste seg å være særdeles vanskelig å løfte med det lette utstyret.
Den harde fighten fortsatte og jeg kunne ikke begripe hvor tung denne fisken var. Den var rett og slett særdeles vanskelig å løfte og hver gang jeg prøvde å pumpe den opp tikket det ut snøre fra snella, selv med mye brems. Guiden mente at fisken kunne sitte med den ene kroken i kjeften og den andre i buken og at det derfor var mye tyngre enn vanlig. Det er ikke umulig. Jeg begynte iallefall å merke kjøret på kroppen, særlig hadde ryggen begynt å bli sliten. Jeg ga likevel aldri opp, men etter en halvtimes fight løsnet til slutt krokfestet. Jeg sank sammen, både fordi jeg var utslitt, men også av skuffelse over å miste fisken.
Vi mistet etterhvert den første stimen vi fisket på, men litt senere på dagen dukket det opp en ny. Vi konverterte nå til poppere for å se om det var det som skulle til for å lokke de skikkelig store tunfiskene opp. Etter noen kast hadde Marcus en etterfølger og noen kast senere smalt det med et enormt plask relativt nært båten. En diger Yellowfin på 50-60 kg hadde tatt popperen. Dessverre satt den ikke skikkelig og løsnet fort. Men nå var vi i en stim og fortsatte fisket med god tro.
Det var Marcus som igjen skulle få fisk. Denne gangen var fisken bedre kroket og en hard fight kunne begynne.
Marcus kjørte fisken eksemplarisk og etter en stund kunne vi lande turens klart største Yellowfin sålangt.
Ikke lenge etter var det min tur å få hugg på popperen. Og denne fighten ble fantastisk, med lange susende utras etterfulgt av stor tyngde. Det var derimot fryktelig tungt å få løftet fisken og ryggen min verket allerede etter den forrige fighten.
Kampen føltes mye lengre, men etter rundt 20 minutter var fisken ved båtsida. Da guiden satte kroken i fisken kunne jeg endelig slappe av. Et av mine store mål for turen var oppnådd!
Utslitt, men veldig fornøyd kunne jeg posere med fisken:
Det ble fisk også på Kim, en nydelig Yellowfin på 20 kg.
Ingemar hadde dessverre ikke hellet med seg og mistet kun fisk denne dagen.
En annen heftig opplevelse var da et gigantisk rygg dukket opp av vannet og ploget seg mot båten etter popperen til Marcus. Det viste seg å være en Black Marlin på 250-300 kg! Den fulgte etter popperen helt inn til båtsida før den snudde. En kul opplevelse og vi skal nok være glad for at fisken ikke tok. Slikt går sjelden bra med haspelutstyr…
Den 5. fiskedagen gikk inn i boka som et av høydepunktene i min sportsfiskekarriere.