Våren er i anmarsj, og den har til og med ankommet for fullt mange steder. Tenkte derfor jeg skulle dele med deg noen av mine favoritter til abborfiske. Her vil det være med en knippe wobblere, jigger og kroker jeg ikke drar på tur uten. Samt noen tips om typiske brukssituasjoner, teknikker og tilleggsutstyr for å bli enda mer effektiv på fisketur. Siste sesongene mine har jeg brukt brorparten av min fisketid etter abbor, en av Norges vanligste fersvannsarter (Perca Fluviatilis).
Abboren en av våre vanligste fisker i ferskvann, og en meget tilpasningsdyktig art. Den finnes i alt fra små og næringsfattige myrvann, til store fiskerike sjøer og elver. Alle typer miljø har sin sjarm, og man kan finne store eksemplarer i mange ulike vassdrag. De har ofte tilpasset sin levemåte etter miljøet de lever i, og det gjør at variasjonen i fisket er stor selv om arten er den samme. Mitt fokus har ofte vært på å løse nye fiskesituasjoner, og kanskje ikke jakte de aller største eksemplarene. Selv om det har blitt både mange og fine fisker på veien.
Selv har jeg fisket etter denne «stripede pitbullen med gjeller» i lang tid og med høyst varierende resultat, noe som gjør fasinasjonen desto større og kanskje nærmere en besettelse. Sammen med utviklingen i Nord-Europa sin fiske-bransje på metoder, utstyr og elektronikk har min personlige læringskurve vært enorm. Fra at jeg for bare noen år siden sa til meg selv at fisken ikke var hjemme i dag, da jeg dro tomhendt hjem med en stang og den ene jiggen i hånda, til at jeg konsekvent lærer utallige nye detaljer hver tur. Jeg har fortsatt turer hjem uten hverken mange eller store fisker, men jeg skjønner at forklaringen er oftest mer kompleks enn før. Dette kan jeg sikkert skrive flere sider om, men i dag skal det handle om hvilke agn jeg føler jeg ikke kan dra uten. Uansett hvor jeg er på abborjakt er en stor del av det å kunne tilpasse dagens aktuelle situasjon nøkkelen for å lykkes. Enten det er å bytte farge, vekt på jiggen eller til en wobbler som går dypere.
Jeg skal begynne med Jigg, som er en fellesbetegnelse på gummilignende fisker som oftest fortynges med bly og krok på forskjellige måter for å kunne fiskes med. I denne kategorien finnes det både fiskeimitasjoner, igler kreps og mye mer. Disse «gummiagnene» er vanlig å finne over alt og det finnes nesten like mange modeller som måter å fiske dem på, så her er det ingen fasit. Jeg har allikevel noen favoritter som alltid er med på tur.
#1 Storm 360GT Mangrove Minnow
Alle abborfiskere burde ha en abborjigg i størrelsen rundt 10cm med seg på tur. Dette er en størrelse som er stor nok til å være med å sortere ut større fisk, samtidig som den ikke ekskluderer småspist fisk når et agn på 10cm ikke er særlig stort for en abbor over 30cm. Valget er ganske enkelt på grunn av mangesidighetens denne modell gir meg i skrinet. Den har en myk kropp med en hale (paddel) som er avstivet med en gummiflik. Når den fiskes originalt med fliken intakt har paddelen en raskere mer vibrerende svømmebevegelse. Hvis denne fjernes, får halen mer spillerom i vannet og større bevegelse. Dette gjør at den kan endres etter forholdene og hvilken humør fisken er i. Mangrove Minnow har en avlang og smal profil, noe som gjør den svært lik abborens naturlige føde. Med sitt ferdigskåret spor i buken er den fin å rigge med VMC Swinging Rugby Head eller andre spesialkroker for deg som fisker i områder med mye gress, kvist og stokk for å ikke sette fast like ofte. Selv fisker jeg den stort sett med et standard jigghode med 3/0 krok med 7-20g vekt. Det viktige her at mulighetene er mange slik at jeg kan tilpasse meg situasjonen.
Wobblere: dette er det mest kjente utrykket for fiskeimitasjoen i Norge. De er som regel bygget i plast eller tre og da oftest med en styreskje i front som lager et unikt bevegelsesmønster for de ulike modellene. Dette er segmentet Rapala er mest kjent for verden over, og modeller og typer er utallige her også. De siste årene har nye uttrykk/underkategorier dukket opp i mange varianter og former også her i Norge. Derfor tenkte jeg å forklare litt om disse her, men wobbler er i mine øyne en fellesbetegnelse.
#2 Rapala Rippin Rap
Dette er en wobbler med litt andre egenskaper enn de fleste kanskje er vant til. I USA blir wobblere i denne kategorien ofte kalt «Lipless Crank» som direkte oversatt betyr «wobbler uten styreskje», noe som absolutt er en god forklaring. I norge også omtalt som «Vib lure» eller «Rattle bait» som betyr «Vibrasjons Agn». De er alle for så vidt er en god beskrivelse selv om jeg for enkelheten legger den inn under den norske kategorien wobbler. Disse skiller seg fra de tradisjonelle wobblerne vi har hatt på det norske markedet i flere tiår ved sin unike bevegelse, vekt og til dels form. Disse har nemlig ingen tradisjonell styreskje som du vanligvis finner i fronten på de wobblene vi er godt kjent med fra tidligere. De har ofte snøreinnfestningen på ryggen/nakken av agnet. Dette kombinert med vekt og form gjør at de ikke svømmer framover på samme måte, men de vibrerer med tettere og høyere frekvens enn tradisjonelle wobblere. Dette skaper ekstremt mye lyd og bevegelse i vannet, og mange av modellene er også utstyrt med løse kuler som beveger seg inne i kroppen for ekstra lyd og attraksjon.
Jeg ble personlig først oppmerksom på disse for noen år tilbake, selv om oppfinnelsen er nok så gammel. Dette agnet kan jeg på mange måter si har revolusjonert mitt abborfiske, spesielt de to siste årene med modellen Rapala Rippin Rap. Med sin høye egenvekt kan de fiskes nær bunnen og med rask hastighet. De kaster langt og lokker fisk på store avstander med alt sitt vesen i vannet, og har gjort at jeg nærmest blir hjemme om ingen slike er med på tur. Muligheten til å fiske en wobbler helt til 10m, samtidig som jeg kan få oppmerksomheten fra fisk på store avstander til tross for dårlig lysforhold eller grumsete vann har vist seg å være uvurderlig. Den gode krokningsprosenten og langkastende wobbleren har gjort Rippin Rap til en soleklar favoritt. Med sine tre ulike størrelser har den også gitt meg meget godt fiske på både grunt og dypt vann, på aktiv og inaktiv fisk. Den er enkel å bruke og viser seg å være et giftig agn for både ørret og gjedde.
Nye farger i Rippin Rap for 2020 – PEL & ROL 
Ny farge for 2020 – BLS
#3 Rapala Shadow Rap
Her har vi en modell som i mine øyne har i løpet av noen få år blitt en klassiker. Med sine stadig voksende familie har den modeller, størrelser og farger for mange situasjoner i alt fra fersk til saltvann. Hvor mye stor fisk denne wobbleren har levert er umulig å holde tellinga på, men den leverer og det i mange situasjoner og etter de fiskespisende artene vi har Norge. Jeg skal snakke litt om min favoritt Rapala ShadowRap Shad 9cm. Nok en gang er kategorien wobbler, men den blir også betegnet som et «Jerk-Bait» som enkelt forklart er at du gi agnet bevegelse med hjelp av stangtuppen.
Jerk-bait er en underkategori av våre fiskeimitasjoner i plast/tre. Utrykket kommer nok en gang fra statene og kan egentlig oversettes direkte. For mange er jerk-bait et utrykk kjent fra gjeddefiske med store wobblere uten styreskje der du må tilføye bevegelsen på agnet ditt gjennom å nappe wobbleren inn for å få den til å oppføre seg som en skadet fisk. Dette er fortsatt tilfellet, men Shadow Rap har en styreskje i tillegg. Det gir deg flere valgmuligheter på fiskemetode. Den har en forførende svømmebevegelse når du sveiver monotont inn, eller drar den bak båten i en jevn fart. Du kan også som en aktiv fisker tilføye dem en ekstra dimensjon. Ved å gi kort napp, rykk og spinnstop gir du wobbleren din et bevegelsesmønster likt en skadet fisk, noe som virkelig kan trigge de store fiskene til hugg. De er ofte litt mere bedagelig, men fristelsen blir ofte for stor når agnet ser ut skadet ut og derfor er et enkelt bytte.
Shadow Rap Shad er min favoritt rett og slett fro at den har en litt høyere profil sett fra siden. Dette gir den litt bedre synlighet inne på grunt vann der fisken ofte ikke står under agnet. Denne blant mange andre har jeg hatt særdeles god suksess på ved å benytte meg av VMC sin nye Bladed hybrid Treble på dager når fisken er litt ekstra treig. Samtidig som wobbleren nesten har lik vekt med vann kan jeg ha lange «Spinn-Stop» i hvert kast uten av den synker eller flyter ut av fiskens synsvinkel.
4# Rapala DT10
Dette er en tradisjonell wobbler i DT serien. «DT» står for «Dives To» og denne modellen finnes i mange modeller og tallet er dypet denne ca. dykker ned til oppgitt i fot. Altså DT10 dykker til ca.10fot/3m. Dette er jo avhengig av linens motstand i vannet hvor langt du kaster den ut osv. Denne modellen er laget av balsatre og flyter. Egentlig er den brukt mest i USA men teknikken og bruksområdet er vel så aktuelt for fisking etter abbor her til lands. Denne kan fiskes på helt tradisjonelt vis og da levere godt med fisk, men selv bruker jeg den under gitte forutsetninger. Her snakker vi litt mer avansert fisketeknikk, men dødelig effektivt for de som har et ønske om være et hestehode foran resten av fiskegutta i gjengen.
Grunnen til at jeg har valgt DT10 er fordi den viser seg å passe flest av mine fiskedyp. Ettersom wobbleren dykker både hardt og fort og tåler høy og lav hastighet er denne teknikken mest styrt av dyp og forhold. Dette agnet er bygget i balsatre som gir den mest følsomme gangen samtidig som det gir god oppdrift/flyt. Jeg fisker denne oftest på eller rundt hard bunn. Altså stein, berg stokk osv. Optimalt ønsker jeg meg et dyp fra 2,5-3,5m der det er store steiner med litt mudder rundt, eller på disse. Jeg sveiver wobbleren fort ned til bunnen, der lar jeg den lange styreskjea i front dunke i stein og bunn før jeg tar en pause på varierende lengde mens wobbleren flyter oppover. Ved kontakt med bunn og stein skaper agnet en sky i vannet av grums/leire eller lignende. Jeg lar wobbleren flyte opp gjennom denne skyen og da biter som oftest fisken. Teorien er at etter anslag med struktur blir fisken nysgjerrig og svømmer bort. Når den ser den meget fiskelignende wobbleren komme flytende opp fra grumset hugger den instinktivt.
5# Rapala Skitter Pop
Uten denne wobbleren hadde nok ikke min interesse for abborfiske vært der den er i dag. For de som ikke er kjent med denne er dette også en fiskeimitasjon bygget i treverk. Bruksområdet skiller seg allikevel kraftig fra de tradisjonelle modellen, ettersom at denne modellen skal fiskes på overflaten. Dette er rett og slett haspelfiskernes svar på tørrfluefiske. Fisket er ufattelig spennende når alle hugg er visuelt synlige i det predatoren tar agnet med ene og alene den hensikt å drepe og spise det. Jeg har hatt best suksess med det dette fisket på sommerstid med høye vanntempreturer og helst da på tidlig morgen eller ettermiddag kveld.
Dette var det fisket som virkelig fikk en litt «actionglad» tenåring til å bli bitt av fiskebasillen, og i de rette anledningene viste det seg å være grådig effektivt for undertegnede. En av forutsetningene er at fisken er vant til å jakte mat i de høyere vannlagene. Den lager mye lyd og kan gi adrenalinkick selv for en fisker med mange år på nakken. Verdt å nevne er jo også hvor effektivt dette har vist seg å være på ørret også på sene sommerkvelder. Ikke gå glipp av muligheten til litt popperfiske om muligheten byr seg, så sørg for at denne er med i skrinet når vanntemperaturen stiger.
Håper dere fikk noe matnyttig til deres fiske, litt mer forståelse om hvorfor og i hvilke situasjoner jeg bruker mine favoritter. Samt litt inspirasjonen til hvilke agn som burde få en fast plass i slukskrinet.
Skitt Fiske!