For et par uker siden fikk jeg besøk fra Belgia. Bram er en trivelig kar fra Brüssel som jeg ble kjent med i fjor da han kom opp til Tromsø for å fiske på sjøisen. Den gangen tok jeg han med til Ramfjorden og vi fikk en del torsk. Selv torsk i 3-4-kilosklassen er en sensasjon i Belgia, så det skulle ikke så mye til for at det skulle bli en fiskemessig suksess og en god opplevelse for Bram. I år ville han komme tilbake sammen med kompisen Gerrit og det var på tide å ta dem med på skikkelig havfiske. Jeg stilte som guide – og vi hadde satt av 4 dager til å fiske der hvor vær og vind tillot oss.
Noe av det jeg hadde sett meg ut på forhånd var å få til en seifisketur i Malangen. På denne tida kommer storseien inn dit i store mengder for å jakte sil og tidvis kan overflata koke av fisk i 8-13-kilosklassen om man har flaks med forholdene. Det finnes naturlig nok også større fisk i fjorden, så muligheten for giganter er også tilstede. For å treffe med dette fisket må man fiske på kvelder og netter. Ettersom vi hadde godvær dro vi ut nesten umiddelbart etter at Bram og Gerrit hadde landet på torsdagskvelden. Det var ingen tid å miste.
Etter en lang transportetappe var vi framme. Vi speidet etter større måseansamlinger, men det var relativt rolig. Store flokker med måser er gjerne et tegn på at silen og seien nærmer seg eller vaker i overflata. I slike tilfeller er det perfekt å fiske med småjigger som Storm 360 GT Searchbait (den største varianten på 14 cm / 34 g), som kastes ut og sveives inn i høy fart. Dessverre for oss hadde det gått et leirras oppe i en sidedal et par dager før, og vannet i fjorden som tidligere var klart og fint var nå grumsete og brunt. Sikten var lik null og under slike forhold er det ikke rart at seien ikke jakter i overflata.
Da gjelder det å endre taktikk. Jeg fant derfor fram de nye Rapala X-Rap Magnum-wobblerne på 18 cm. Årets versjon kommer dypt ned i vannlagene uten bruk av dyprigg og med dorgefart på 2,5-3,5 knop holder den seg på 12 meters dyp. Når storseien er nært overflata, men ikke helt oppe, kan det være en lur måte å finne dem på. Wobbleren er også fin til kveitefiske inne på grunne sandbanker og flater.
Det skulle vise seg at wobblertrolling definitivt var rette melodien. Det ble snart action og stangbøy i båten, kombinert med belgiere som ropte av glede og begeistring.
I en veldig kortvarig periode i løpet av natta ble måsene ekstra livlige og vi prøvde kasting med Searchbait inn mot fuglene. Det ga uttelling med flere voksne sei som tok 1-2 meter under overflata.
Etter noen timer med helt grei aktivitet, men dessverre ikke noe overflatekok, kunne vi summere opp med rundt 20 storsei til båten. Selv om jeg selv syntes det var et noe labert resultat (jeg vet potensialet i området), var de to karene fra Belgia i ekstase og strålende fornøyde med turen. Vi satte derfor kursen hjemover igjen.
På veien tilbake gjorde vi et kort nedslipp etter steinbit og Bram kunne krysse av en ny art i boka.
Så hva skulle neste fiskedag bringe? Lørdag var det meldt lite vind, men tett tåke og store mengder regn. Jeg måtte derfor bruke litt tid på å pønske ut en egnet plan for oss. Den skulle vise seg å bli meget suksessfull – ja, nesten litt i overkant! Mer om det i neste blogginnlegg.