Endelig begynner vanntemperaturen å stige her i Nord-Norge og med det skjer det litt av hvert også under havoverflata. Fjordene begynner å fylles opp med småfisk og større fisk følger etter disse igjen. Blant annet har det den siste tida kommet store mengder sil i enkelte fjorder og langs kysten. Under de rette forholdene blir det reneste spisefesten på noen spesielle lokaliteter. En slik fest ville vi også være med på, så Marcus, Kim, Tim og jeg tok en sein kveldsøkt på havet.

Vi var ikke i båten før rundt 21.30, men kunne nyte fantastiske omgivelser på vei ut fra Lauklines Kystferie. Det var rett og slett en nydelig forsommerkveld.

Noe av det spesielle med dagens valgte fiskeplass er at seien periodevis går helt grunt her. Det er en grunntopp langt ute i havet med tare på toppen og 20-40 meter på sidene. Her kan riktig stor sei opptre i store stimer på jakt etter byttefisk. I fjor sommer fikk jeg årets største sei på 15,75 kg her, en fisk som bare var 1 cm kortere enn norgesrekorden. Området gir også regelmessig stor torsk og andre overraskelser, som for eksempel en breiflabb på 12 kg som kom opp på Marcus sin båt i fjor. Ikke minst kan det jakte enda større fisk langs bunnen – der Mimmis kveite på 150 cm fra slutten av juli i fjor var en særdeles kul bifangst på lett utstyr.

Vel på plass kunne vi fort konstatere at det var stor fisk i området. Ekkoloddet viste typiske storsei-registreringer, spredte, men ikke for tette strimler fra bunnen og oppover i vannlaget. Disse registreringene ser helt annerledes ut enn for eksempel en stim med småsei vil gjøre.

Det ble ganske raskt klart at selv om seien var tilstede i store mengder, var det vanskelig å få dem til å bite. De var rett og slett mer interessert i andre ting enn å ta våre jigger. Det ble ikke mye fisk i løpet av kvelden, men vi klarte likevel å lure opp noen fisk av relativt voksent format. Jeg brukte en liten Stormjigg og sveivet meg opp gjennom vannlagene da det sa stopp, etterfulgt av et deilig utras.

Kommentar