Ja, du leste riktig. La ungene ta med DEG på fisketur. For det er ofte det som skal til for at de skal bli bitt av den berømte basillen. Fiske på barnas premisser er helt avgjørende for at de skal kose seg. Å ligge timesvis på en frittliggende grunne og jakte den store gjedda er ikke nødvendigvis det ungene dine ønsker seg. De blir overlykkelige av en liten mort eller en abbor på marken. Mestringsfølelse er det som betyr mest for barn og den får de når de får fisk, uansett størrelse på fisken. I helgen var jeg og sønnen min, Nicolay, med Marius Godli på tur. Og for en vellykket dag det ble. Fisket kunne vært mye bedre i mine øyne, men denne turen handlet ikke om meg og Marius, denne turen handlet om Nicolay. Marius la opp til ett veldig enkelt fiske og oppskriften var som følger. Inn i en vindstille og grunn vik som huser mye smågjedde, utstyr Nicolay med skikkelig utstyr å la han få prøve seg. Ikke drep fiskegleden med dårlig utstyr som du aldri ville fisket med selv. En snupi stang med 3 meter sene på gir sjelden den store fiskeopplevelsen. Resultatet av dette var at han etter en liten stund kunne juble over en bitteliten gjedde som han hadde fisket helt selv. Når jeg sier bitteliten gjedde så er det min oppfatning. For Nicolay var dette ett monster av en fisk han hadde fisket helt på egenhånd, med kroker han hadde valgt selv. Første fisken tok på en Super Shadow Rap, som er lettfisket og forholdsvis lett å kaste med. 
Nicolay med dagens første gjedde tatt på Super Shadow Rap
Det tok ikke lange tiden før Nicolay var i fisk igjen. Denne gangen tok han fisk på en X-Rap Otus. Denne er også lettfisket, og rolig innsveiving var trikset. Så kom fiskekarierens foreløpige høydepunkt. En X-Rap Peto ble brutalt angrepet og en fight for historiebøkene var igang. Når fisken dekker mer en halvparten av kroppslengden din er det krevende å være en 8 år gammel gjeddefisker. Men Nicolay gikk seirende ut av kampen og kunne stolt notere seg ny rekord på gjedde.
Nicolay med PB på gjedde tatt på X-Rap Peto
Etter mye overtalelse ble det satt av litt tid til grilling av pølser på land. Men nå var han så hardt angrepet av fiskebasillen at far måtte ta seg av grillingen mens han gikk å fisket med mark fra land. Resultat ble mer fisk og mer fiskesyke. 
Resultatet av en dag som dette var at det ble vanskelig å overtale Nicolay til å gi seg. «Bare ett kast til» syndromet hadde slått ut i full blomst, men den fighten var det til slutt pappa som vant. Kvelden ble avsluttet med sprøstekt, selvfisket abbor til kveldsmat.
På sengekanten kom spørsmålet jeg alltid har lyst til å høre. «Pappa, kan vi reise på fisketur i morgen også?»
Takk for en strålende tur Marius og takk for at du bidro til at Nicolay har blitt angrepet av fiskefeberen for alvor.