3 x drømmefisk og ny personlig rekord

Endelig ble det en mulighet for hele Team Sluk til å dra på havet sammen. Kim og jeg fikk nemlig med oss fiskekompis Marcus på en ny steinbittur på jakt etter de virkelig store fiskene. I tillegg til å ha det hyggelig i lag hadde vi også forhåpninger om godt fiske. Lite visste vi hva som ventet oss…

Forrige gang vi var på tur i dette området hadde vi et ganske drøyt steinbitfiske på relativt kort fisketid. Kim satte pers med en slank fisk på 14 kg og vi hadde ytterligere 4 steinbit over den magiske 10-kilosgrensa. Det skulle vel hardt gjøres å toppe dette, tenkte vi.

Første del av dagen testet vi litt ulike metoder. Marcus pilket, Kim kjørte med slep og jeg det samme. Det var egentlig litt småtregt fiske de første timene. Strøm – og vindforholdene gjorde fisket tidvis utfordrende, og det var ikke enkelt å få fisk. Vi klarte dog å «slite oss» til noen steinbiter i størrelsen 5-8 kg. Det virket rett og slett som at de store ikke ville ta i. Her gjaldt det bare å være tålmodig, noe jeg også sa til Marcus. Bare forholdene ble riktige, så skulle nok storfiskene komme i bett…

Undertegnede med en «pen» steinbit på rundt 8 kg som Marcus fikk
Steinbit følger slepet
Det var ikke fritt for fisk på noen måte…

Ut på ettermiddagen snudde strømmen og sjøen begynte å falle. Etter å ha prøvd noen andre plasser i nærheten var vi tilbake i steinbitbolet. Forholdene var nå annerledes enn tidligere på dagen og det skulle gi seg utslag i et skikkelig steinbitbett. Det var mildt sagt kaos i båten…

Marcus fisket fortsatt med pilk, mens jeg og Kim hadde gått over til Stormjigger. Det som var bemerkelsesverdig var den store forskjellen i snittstørrelse fra steinbitene som ble tatt på pilk og de vi fikk på jigg. Det virket rett og slett som om Stormjiggene trigget storingene. En rekke fisk mellom 8 og 10 kg ble landet og kroket av i overflata uten å tas opp i båten for fotografering. Men vi fikk tatt noen overflatebilder:

Storm BGS
Storm GT
Storm RTC

Så rapporterte Kim om en fisk som gjorde meget god motstand.

Shimano Antares BX Braid Boat, her i en 30-50 lbs-versjon, er et ypperlig stangvalg under steinbitfiske. Den demper godt av for de tunge, kraftfulle rykkene fra fisken.

Tunge, herlige rykk etterfulgt av stor tyngde tydet på en skikkelig rugg av en steinbit. Og det var det også!

Steinbiten veide 12 kg – dagens så langt største fisk!

Kim hadde altså fått sin fjerde specimenfisk på 2 turer! Ikke annet enn imponerende. Denne fisken var også i meget god kondisjon – i motsetning til den gigantiske fisken på 120 cm og 14 kg som han fikk helga før. Fisken ble satt varsomt tilbake etter veiing og fotografering.

Moroa var derimot ikke over. En kort stund seinere lyktes vi perfekt med driftet og det tok ikke lange tida før jeg kjente motstand i andre enden. Jeg gjorde tilslag og ble møtt av en massiv tyngde. Jeg merket med én gang at dette var noe helt annet enn de mange steinbitene mellom 7 og 10 kg som jeg hadde fått tidligere på dagen. Da fisken kom sigende opp gjennom vannet var vi ikke seine med å få håven i sjøen. Denne fisken måtte berges!

Det er i slike situasjoner at det er gull verdt å ha en håv av den aller største kategorien – med et solid gummiert nett og langt skaft. Med et slikt landingsredskap lykkes du stort sett alltid med å få fisken i båten!

Kim håvet sikkert og fisken var berga!

Det første jeg la merke til da vi la fisken i en stamp med vann var hvor feit den var. Magen var antakelig full av skjell som den hadde spist seg opp på. Her var det gode muligheter for at persen min var i fare…

En sprell levende storsteinbit er ikke lett å løfte!
Å forbedre steinbitpersen var et av årets mål, men en såpass stor forbedring hadde jeg nesten ikke turt å håpe på. En drømmefisk uten tvil!

Vekta stoppet ikke før den nådde 13,5 kg og jeg var en meget lykkelig sportsfisker. Dette var en solid forbedring fra min tidligere rekord på 11,8 kg fra 2015. Som nevnt var fisken i virkelig god kondisjon, men den var også full av krefter, så å måle fisken ble raskt sett på som uaktuelt. Drømmefisken måtte ut igjen snarest mulig, så da ble det heller prioritert foran eksakte mål.

Man kan få en liten utladning etter en opplevelse som dette, så derfor la jeg fra meg stanga og slappet heller av med en god kopp kaffe. Det nærmet seg nå den tida vi hadde blitt enig om at vi skulle kjøre på land. Marcus hadde imidlertid ikke fått en steinbit over 10 kg i dag og han var mildt sagt «taggad» som de sier på svensk. Derfor fortsatte vi fisket en god stund lenger enn planlagt for å se om han også kunne lykkes. Det var nemlig ingen tvil om at muligheten for å få enda flere drømmefisk sjelden hadde vært større enn akkurat nå.

Høy og bred over ryggen denne karen

Fisken var fortsatt i bettet, men vind – og strømforhold gjorde fisket utfordrende. Jeg posisjonerte båten så godt jeg kunne for å treffe «steinbitbolet» og etter en rekke svært habile steinbit (i kategorien 6-9 kg) kunne vi endelig håve en specimenfisk for Marcus.

10,6 kg. Gratulerer Marcus :)

Selv om han hadde håpet på ny personlig rekord (over 12,25 kg) kan man ikke klage når man har en specimensteinbit i båten. Etter dette bestemte vi oss derfor for å avslutte fisket for dagen.

Det hadde vært nok en fantastisk dag på havet, full av opplevelser og bitevillige fisk. Vi endte opp med totalt ca. 40 steinbiter i løpet av dagen. 2 av disse var skadet og fikk bli med til mat, resten svømmer fortsatt der ute. Det kan ellers nevnes at Marcus fikk en liten kveite samt at Kim hadde en voksen etterfølger med helt opp til båten før den snudde.

Jeg kan ikke si noe annet enn at fiskeåret 2019 har startet bra! Det har vært fine turer med gode turkompiser og jeg har perset både på torsk og gråsteinbit. Gleder meg til fortsettelsen!

Kommentar