Dagen etter den fantastiske steinbitturen der Kim satte personlig rekord på 120 cm / 14 kg, var det dags for en ny tur etter steinbiten. Det var rett og slett for godt vær denne helga til å hvile på laurbærene! Vi måtte bare ut igjen. Denne gangen skulle vi på klubbtur med gode venner fra havfiskeklubben og planen var å fiske av noen tradisjonelle fiskeområder for å se om steinbitene hadde kommet opp på grunna.
Vi fordelte oss i 3 båter: Mikael og Harald i båt nr. 4, Tor, Martin og Trond i båt nr. 3 og Kim, Magnus og undertegnede i båt nr. 5. I tillegg dukket Thormod opp i sin egen båt i løpet av dagen.
Været var helt fantastisk da vi putra ut av havna:
Kim og jeg hadde som nevnt med oss Magnus i dag, et av klubbens nye medlemmer. Han hadde lite erfaring med havfiske og dette var hans første steinbittur noensinne. Mye av målet for dagen var derfor å hjelpe han med tips til utstyr, takkel og teknikker slik at han kunne lykkes med å få sin første steinbit.
Vi startet fisket litt utpå formiddagen og nøt av sola og den behagelige temperaturen. Forholdene var flotte – ja, nesten for flotte. Når man har slike «daustilla» forhold er man gjerne avhengig av litt strøm for å kunne ha et godt fiske. Noe vi ikke hadde i særlig grad.. Med en drift på 0,1-0,2 knop må man nærmest treffe steinbitene i hodet for å få de på kroken, men vi har også erfart at bettperiodene er få under slike forhold. Det ble derfor en utfordring å lykkes med fisket og vi måtte bruke motoren til hjelp for å få forflyttet oss over fiskeområdene.
Etter en liten stund kunne Magnus rapportere om at det nappet. Han gjorde et kraftig mothugg helt etter boka og fisken var på.
Litt senere på dagen hadde Magnus lånt en Stormjigg hos Kim i fargen GT. Denne viser seg gang på gang å være en killer til steinbit, men da det nappet denne gangen skulle det vise seg å være en annen art som lot seg friste av jiggen.
Det er slett ikke ille med både steinbit og kveite på sin første skikkelige havfisketur! Gratulerer Magnus.
Rundt omkring i båtene var det forøvrig relativt tregt, men det kom opp noen steinbit, blant annet en fisk på 7 kg til Harald og en i samme størrelsen til Mikael.
Mot slutten av dagen bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. Alle tre båtene hang seg på og vi satte kursen mot et helt nytt område som jeg hadde sett meg ut på sjøkartet.
Vel framme la vi det første driftet i en interessant renne. Det ga ingen umiddelbar uttelling, men da vi hadde fullført driftet kjørte vi bort til Mikael og Harald. Det skulle vise seg at de hadde hatt bedre hell enn oss, og Mikael kunne vise fram en flott steinbit. Ikke bare det, det var også ny pers for han:
Med sine 10,5 kg var det også en ny klubbrekord i Tromsø Havfiskeklubb (offisielle klubbrekorder må tas på klubbturer eller festivaler, private turer teller ikke).
I den andre båten hadde de også hatt et godt drift, med en steinbit hver til Martin og Tor. Alle båtene kjørte seg nå opp igjen mot området der Mikael hadde fått den store steinbiten. Etter å ha fisket i noen få minutter kunne vi se at Trond sto med stanga i bue og like etter hørtes et jubelbrøl fra båten. Kunne det være en ny storfisk? Trond kunne bekrefte og gliste fra øre til øre over sin største steinbit noensinne:
Med dette kunne vi runde av en strålende dag og kjøre til land. Det var en glad gjeng havfiskere som samlet seg til et siste gruppebilde.
Og det er alltid fint å ha noen nye hotspots i ermet! :)
En ny rapport med enda villere fangster kommer snart.