Eufori på Øyeren , på jakt etter Asp.

Undertegnede var så heldig å skulle få være med fiskekamerat Terje Spjelkavik på tur til Øyeren med hans båt og utstyr. Dagens mål var asp. Terje hadde fått gleden av å fighte asp før, men for meg var målet å stifte et nytt bekjentskap. Det har ikke vært fritt for forsøk på aspen, jeg hadde vært med på to hele dager med dorging etter den tidligere i tillegg til et utall timer med kasting med sluk, spinner og wobbler. Det skulle praktiseres solidarisk fiske og vi skulle ta annenhver fisk. Vi la ut båten på båtrampa i Flateby ca klokka 10:30 og etter en liten transportetappe ut på dypere vann kunne fisket starte. Vi satte ut fire stenger med ulike wobblere, deriblant to stk Rapala Scatter Rap Shad Deep. Det første vi så var voldsomme mengder byttefisk både på ekkoloddet og i overflaten rundt oss. Vi legger oss på en dorgefart rundt 2,4 knop og etter litt tid biter det forsiktig på den ene stanga, denne fisken er min, men det blir straks klart at det ikke er snakk om noen kjempe. Det viser seg å være en liten abbor. Terje er en snill kar og lar meg beholde turen, da slik fisk ikke teller. Ikke lenge etterpå får vi et kraftigere hugg på samme wobbler. Dette viser seg å være dagens mål, asp og jeg kan trekke et lettelsens sukk. Det var ikke store karen, men gleden i meg over å endelig ha fått en asp er stor. Den ble målt til 34 cm og veid til 560 gram før den fikk svømme videre.


 Jeg visste med meg selv at jeg ikke var 100 % tilfreds med vekten, men den viktigste barrieren var brutt. Vi fortsatte fisket og byttet litt wobblere innimellom og i løpet av de neste par timene fikk vi en asp hver før regnet begynte.
Like etter at regnværet ga seg hugg det for Terje på en Rapala Super Shad Rap. Han sliter med å skjønne hva slags fisk han fighter og når den kommer inn til båten skjønner vi hvorfor. Terje har fått en gjørs, på trolling i 2,4 knop. Terje hadde aldri fått gjørs før og gleden er derfor stor.



Med sin 59 cm dro den vekta til 1620 g. Gjørs er en utrolig vakker fisk. Etter dette slo værgudene seg virkelig vrange.


Vi ble gjennomvåte og minnet hverandre på at vi alltid har hørt at fisken biter best i regnvær, skjønt ingen av oss trodde særlig på at det skulle være slik ute på Øyeren. Med sola tilbake og regnværet over grydde optimismen på ny. Neste fisk var min, denne kjentes bedre ut. Kort tid etter lå en asp på 1780 gram i håven og jeg begynte å føle meg tilfreds.



Etter en ny liten regnskur fikk vi virkelig fart på sakene, nå gikk det slag i slag, jeg forbedret persen ytterligere til 2000 gram. Vi hadde nå for lengst gått over til å fiske med tre stanger og å bruke de små scatter rapene på alle tre. Vi diskuterte litt om vi skulle skifte litt wobblere, argumentet mitt for det var at det kan være lurt å skifte mens det biter for da kan det være lettere å se om det man fisker med fungerer, Terje mente at det bare var et tidsspørsmål før noe av det som bet på var av grøvre kaliber. Like etter dette hugg det hos Terje. Dette var en helt annen fight enn vi hadde sett tidligere denne turen. Fisken ble etter en bra kamp til slutt håvet og denne dro vekta til 3600 gram og var med det ny pers for Terje.



Det gikk slag i slag og jeg forbedret min pers til 2020 gram:


Etter endt tur telte vi opp til å ha hatt 20 asp i båten, samtlige på de 3 Rapala Scatter Rap Shad Deep på bildet.

Tusen takk for turen, Terje!

Innlegg skrevet av Håvard Broberg.

Kommentar