I slutten av juli var det fantastisk vær her i nord. På grunn av det fine været lå havet paddeflatt på yttersia. Jeg og Øyvind bestemte oss for å ta en skikkelig langdag på havet der vi skulle prøve litt av hvert. Det skulle bli en del fin fisk.
Vi har ikke fått testet noe særlig på dypet i år med unntak av Sørøya. Både jeg og Øyvind var veldig gira på å teste dypet på vestsiden av en av øyene. Vi har tidligere fått mye fin lange opp til 17 kg i området. Vi hadde plottet ut noen plasser med potensiale for storfisk, så vi gunna på denne fine dagen. Vi fisket rundt en topp på 148 meter. Rundt toppen var det dyp på ca. 180 meter. Intensjonen var å teste etter kveite og evt. annen storfisk som måtte være i området.
Vi fant fort ut at det var storfisk på plassen vi fisket. Vi hadde enorme bunnapp 10 meter over bunnen. Dessverre slet vi med å kroke fisken skikkelig. Dette har vært et problem tidligere og vi har enda ikke helt knekt koden. På andre plasser har det ikke vært problematisk å kroke fisken, men akkurat på denne plassen viser det seg at det er uhyre vanskelig. Brosma derimot var veldig på hugget og vi fikk flere «fine» eksemplarer. Tilslutt greide jeg å bitre opp ei fin lange på 10,5 kg.
Etter at brosme nr. 20 kom opp i båten bestemte vi oss for å dra inn og gjøre noen drift etter kveita. Det er flere fine nærliggende plasser som ser ypperlig ut etter kveite. Dessverre sleit vi med lav drift på disse plassene, så vi bestemte oss for å dra enda lenger inn for å teste en av de faste plassene som har levert fisk før. Etter kort tid kroket jeg en ok fisk. Fisken tok 10-15 meter i første utras, så det var ingen tvil om arten.
Fisken kjentes tung ut i starten, men etterhvert innså jeg at det var en fisk av litt mindre kaliber. Da fisken kom i overflata så vi at den var rundt 10 kg. Jeg bestemte meg for å slippe ut fisken da den var pent kroket.
Som bildet viser tok kveita en Storm GT. Fisken ble kroket av i overflata og svømte rett ned etter release. Etter flere resultatløse drift dro vi til en av rødspetteplassene våre. Her var forholdene bra. 0,2-0,4 knops drift. Bortimot optimalt! Vi har knapt testet etter flatfisk i år så vi var meget gira på noen store rødspetter. Første drift resulterte i et par ok rødspetter rundt 1,5 kg. På denne plassen kan det være litt vanskelig å finne fisken, den flytter seg litt rundt omkring for hvert år som går. På neste drift fikk Øyvind på en skikkelig fisk som ga betydelig mer motstand enn de to andre vi hadde fått. Antaresen (12-20 lb) hadde god flex og det var ingen tvil om dette var en veldig bra fisk.
Da fisken kom til overflata kunne vi se at det definitivt var en 3+-fisk. Med denne fisken var den allerede flotte turen en suksess. Jeg fikk håvet den uten den store dramatikken. Når vi får spetter i båten som vi har tenkt å gjenutsette legger vi spetta i en stor stamp med vann. Vi avkroker, måler i stampen og veier spetta i en ordinær handlepose. Om posen blir for liten veier vi enten i håv eller søppelsekk. Dette for å unngå skader på fisken. Etter avkroking veide jeg fisken og vekta viste småpene 3250 g. En fantastisk bra spette hver dag i uka.
Etter fotografering ble fisken sluppet skånsomt tilbake.
Vi fikk 6-7 fisker til, men bare fisk av mer normal størrelse (1,5 – 2 kg). Siden det var fare for lyn og torden bestemte vi oss for å gå på land. Den siste plassen man vil være er på havet når «han kommer med han». Alt i alt en meget bra og fin tur.
Mvh. Kim