Sesongen har i år vært veldig spesiell på alle mulige måter, og Renaelva flommet over når planen var å legge inn «støtet» etter storørreten der.
Det har blitt noen turer rundt om i nærområdene, på jakt etter noen gode ørret opplevelser. Renaelva har vært en av elvene.
Første turen til Renaelva siden flommen skulle endelig gi en bra fisk!
Det ble denne gangen lagt ned en innsats over en lengere strekke. Det helt store fiske var det så absolutt ikke denne gangen, og hele kvelden gikk med på å kaste etter vakende fisk. Å fiske på vakende fisk med wobbler er sjeldent noe suksess oppskrift, men når man ser større fisker er oppe og tar innsekter, så er det vanskelig og ikke la seg friste. Kun ett par kontakter på 3 timers fiske, var det eneste som skulle skje, før det ble skumring og vakingen begynte å avta.
Fisket fortsatte godt inn i skumringen, og etter mye kasting så drar det til i enden av snøret. Fisken er mer i overflata av vannet enn under, og jeg hører at det er fisk av den bedre sorten! Jeg gir ikke fisken særlig muligheter, å får presset den inn såpass at den kan håves. Det smaker ekstremt godt med en flott ørret på 2 kilo etter en forholdsvis treg sesong så langt.
Fisken i håva rett før gjennutsetting.
Fisken lar seg friste av en Rapala BX Minnow i fargen TR
https://www.normarkwebshop.no/produkter/sluk-spinner-wobbler-pilk/rapala-wobbler/rapala-bx-minnow/balsa-xtreme-minnow-7cm-bbh-3147.html
Man føler en utrolig lettelse når man endelig lykkes, og føler at man mister noen kilo ifra skuldrene. Å skal man lykkes, så gjelder det og ikke gi opp. Og man må være der da det gjelder, og denne gangen var det min tur 😊
Skitt fiske folkens!
Inge