Jeg og Øyvind hadde vår årlige tur til Sørøya for et par uker siden. Det er en grunn til at Sørøya kalles storfiskens rike og vi fikk igjen oppleve et magisk fiske.
Vi har vært på Sørøya mange ganger før. Vi har nok langt over tusen stangtimer i farvannene utenfor Sørvær. Her har vi tatt torsk over 30 kg, uer over 9 kg pluss mange andre specimenfisk. I den uka vi nylig var der var uer hovedmålet, men vi skulle også satse etter kveite. Utstyret på denne ekspedisjonen på dypet var Shimano Antares 50-80 lbs og en Shimano Tekota 800 LC fylt med 1500 meter Sufix 832 0,28 mm. Vi hadde lange paternostertakler med 3 opphengere hver. Jeg kjørte tandemrigg med selvlysende slange, blekksprut, Esca og VMC 8357 CB.
Vår første fiskedag (mandag) bydde på endel vind, men det skulle være mulig å få fisket effektivt på dypet likevel. Vi bruker enten drivanker eller så holder vi båten opp mot vinden. Vi testet mange gode gamle plasser, men det skulle vise seg å bli vanskelig å finne den skikkelig store ueren. På første plass fikk vi uer opptil 4-5 kg. Fine fisker, men ikke det vi var her for. Vi testet også ved «Bananen». Der var det helt dødt. Ryktene sa at det var trålet der og at de hadde sopet med seg det som var av korall. I såfall veldig synd. Vi hadde et magisk fiske her for noen år tilbake, men nå var det helt dødt. Eneste resultat var noen småuere på 1-1,5 kg. Personlig syns jeg de lignet veldig mye på snabeluer, men vi tok ikke noen bilder så det får bli med mistanken. Etter noen timers blanking bestemte vi oss for å teste på den sagnomsuste «Kokosgubban». Kunne den levere storfisk igjen?
På dette tidspunktet hadde vinden begynt å øke på og vi visste at vi ikke fikk mange nedslipp på denne plassen. På veien ned kjente vi at vi dunket i fisk. Da vi traff bunnen sveivet vi opp og la oss 10-20 meter over bunnen. Det tok ca. 5 sekunder før både jeg og Øyvind bar i fisk. Det var uten tvil uer av større kaliber. Etter en lengre tid med pumping gikk snørene ut fra båten som de alltid gjør når det er snakk om større uer.
Min kom til syne først og det visste seg at fisken var stor! Etter kort tid kom Øyvinds fisk til syne. Den var faktisk hakket større.
Kort tid etter gikk vi tilbake til Sørvær. Vinden økte gradvis på, så det ble en god kuling på vei inn til land.
Mer fra Sørøya kommer i løpet av uka!
Mvh. Kim