Første helga i juni var det tid for den lenge planlagte helgeturen til Malangen. Vi ankom fredag kveld akkurat i det regnet og vinden tok seg opp etter noen timers pause (vi har bare hatt små luker med greit vær den siste halvannen måneden). Planen for helga var å fiske etter sjøørret fra land og båt (vi hadde en liten 14,5-foter) og vi hadde et håp om å komme oss ut på fjorden for å fiske etter storsei. Erfaringen tilsier nemlig at her kommer de opp mot overflata for å jakte tobis på kvelden og nettene på denne tida av året.
Fredag kveld og lørdag på dagtid blåste det altfor mye for å gå ut i den lille båten. Det ble derfor fiske etter sjøørret fra land med Møresild og Atomsild i enden av snøret. Fisket resulterte i en del sjøørreter opp til kiloen, men ingen store. Jeg mistet imidlertid en diger sjøørret som tok sluken helt oppe i fjærsteinene og raste ut så det fosset av snella. Jørgen mistet også en fin fisk.
Utpå kvelden begynte vinden å roe seg og værmeldinga antydet at vinden skulle stilne av til natta. Selv om det regnet ganske intenst var dette muligheten vi hadde ventet på. Martin og Martin kjørte derfor den lille båten fra hytta og inn i fjorden der vi fisket fra land. Planen var deretter båtfiske på skift.
Det skulle vise seg at det tok betydelig mer tid å kjøre båten inn enn forventet. Omtrent halvveis hadde de nemlig møtt på en enorm måseflokk som laget skikkelig leven ute på fjorden. Dette så vi også fra bilen og vi skjønte fort hva det betydde – jagende storsei! Og ganske riktig – Martin og Martin hadde havnet i et heftig seirace. Når utstyret i tillegg var lette haspelstenger og ørretsneller, da kan man forstå at det ble en utrolig opplevelse.
Martin S. fikk på en storsei på ørretstanga og etter en stund kunne han berge en fantastisk sei på nærmere 11 kg. Det var også ny pers for han. Min bror Martin hadde også på flere digre sei som han mistet, mens Martin S. hadde flyten og fikk 6 stk. før de avsluttet økta og kjørte til land der vi andre sto.
Så var det tid for økt nr. 2. Det ble Jørgen, Anders, Tor og meg selv. Det var trangt i den lille 14-foteren, så jeg tok styringa på båten og bestemte meg for å ikke fiske selv. Da var det heller mer hensiktsmessig å guide de andre.
I fjor hadde vi stor suksess med Storm 360 GT Searchbait under seifisket. Denne måtte naturligvis også prøves i år og ikke overraskende leverte den storsei. Huggene var steinharde og helt oppe i overflata. Denne gangen hadde vi også skikkelig overflatekok, der alle måsene (tusentalls) samlet seg på et sted av gangen der seien kom opp. Da var det bare å sette full fart mot koket, for så å kaste aktivt og sveive jiggene lynkjapt inn. Vi kunne vi se de digre seiene velte seg i overflata og mange av dem hoppet fri av vannet med de store hodene sine helt langsmed båtrekka. En heftig opplevelse. I tillegg til fisken vi fikk så vi noen kolosser som vi anslo til 15-20 kg, men ingen av disse havnet i båten denne gangen.
Her er noen flere bilder fra nattas fiske.
Jeg fikk som sagt ikke fisket selv etter storsei denne gangen p.g.a. manglende plass, men håper å kunne få muligheten til dette fisket ved en senere anledning.
P.S. Siste dagen blåste det stiv kuling og høljeregnet. På tross av dette tok Tor seg en tur ned i fjæra for å kaste litt (ingen av oss andre orka å fiske p.g.a. det kalde og ufyselige været). Det skulle vise seg verdt forsøket da han fikk på en diger sjøørret på rundt 4 kg. Etter en lang fight hadde han fisken helt inne i fjæra et par meter foran seg og skulle akkurat til å lande den. Men så lå håven i bilen… Det endte med at han sto tomhendt tilbake etter at sjøørreten hadde gjort et siste utras og ristet seg løs. Synd!
Som de fleste helt sikkert har fått med seg så har vi hatt tidenes verste juni hva været i Tromsø og Nord-Norge angår. Det har blitt slått nedbørsrekord, manglende sol-rekord og helt sikkert også rekord i antall dager med vestlig vind og kuling/storm. Til tross for dette klarte jeg og Kim å lure oss utpå havet for en større satsning i forrige uke. Mer om dette kommer snart!