Jeg har laget meg en liten oversikt over utstyr og takler som er greit å ha med på NM i sjøisfiske 2018.
Transport på isen.
Her blir det et en kjelke som er rigget slik at alt utstyr og isboret er lett tilgjengelig .
Hvis isen er snøfri blir det spark rigget på samme måte. (Dette er under planlegging, men klart til NM)
Her er kjelka slik jeg brukte den i 2017. Hele poenget med den er at du skal forflytte deg fort og ha alt du trenger tilgjengelig hele tiden. Bakerst er det 50mm plastrør som stangholdere. Rett foran disse 1m lange rør i samme dimensjon. Disse er for å slippe taklene rett nedi med søkke, agn og alt når en skal forflytte seg. Det er veldig sjelden det blir noe kluss oppi røra. De skråstilte røra er stangholdere hvis jeg skal fiske statisk.
Midt på kjelka har jeg et hull til isboret . Her kan det stå uten beskytter og er alltid klart til bruk. Foran har jeg et utstyrsskrin der alle reserve takler ligger klare. Vi har lokk over hele kjelka som er litt bredere enn selve skroget. Hvis det snør vil mesteparten av eventuell fukt renne på utsiden. Noe vann kommer det inn uansett så kjelka er åpen foran slik at den kan bikkes forover og helle av vannet. Toppen er delt i tre hengsla deler slik at en kan komme lett til i hele kjelka. I rommet under utstyrsskrinet er det plass til fisk. Området rundt isboret er fast og her er det plass til agnboks , skjærefjøl, kniv og saks.
Her har jeg prøvd å vise hvordan takkelet er lagt oppi røret foran. På kjelka ligger det en liten plast batong/prest. Det den brukes mest til er å slå av is på boret hvis det blir mye av det. Har jeg litt god tid på slutten av turen senker jeg hele isboret ned i et hull en 5 min tid og da kan jeg ”dra” isen av boret.
Hull
Jeg satser på et 150 mm isbor. Dette holder i nesten alle sammenhenger. Jeg har brukt 205 mm men dette ble vel tungt når isen på Hjellebotn nærma seg 70 cm i tykkelse. Skal en lage skatehull lager en flere ved siden av hverandre og hugger med isbile eller skjærer med sag for å få bredt nok hull. Ha alltid med ekstra skjær til isboret i tilfelle skjæret du bruker skades.
Annet utstyr
Ellers er det lurt med vanntette varme isfiskestøvler og brodder til å ha under disse hvis det blir glatt. Været har en tendens til å være relativt friskt så vanntett og vindtett ytterst er greit å ha med. Husk ispigger.
Jeg sliter litt med å få broddene til å sitte og har gått til anskaffelse av støvler fra rapala med faste pigger. Ikke alltid like greit med permanent pigg derfor har jeg også et par uten… Kjekt å ha…
Agn
Vi har forsøkt det meste og konkludert med at makrell, kokt reke og rå reke holder til det meste av det vi fisker etter. Kokt reke og makrell er lett å skaffe, ønsker du råreke i tillegg kan det innimellom kreve litt planlegging.
Stenger, sneller og snøre
Jeg har sneller med både monofilament og multifilament. Skal du bare bruke en type er monofil å foretrekke . Blir det mer enn tre fire minus er det bare monofilt som gjelder. Alt annet jeg har prøvd har fryst på spolen. På grunna bruker jeg 0,17 multi eller 0,25 fluorkarbon. Det er noen typer som har mindre minne enn andre. Bruk mono med minst minne. På dypere vann samme multi men 0,40 mono.
Jeg bruker snelle med lineteller men de samarbeider ikke alltid like godt når det blir kaldt. Derfor har jeg farget multi som viser meter i tillegg. Ikke behov for metervisning på Hjellebotn.
Hva en liker av snelle og stenger er en smakssak. Du må ha et sett som virker på søkkevekt fra 10-40 gram. En som passer til 50-100g og en som takler søkkevekter opp til en 2-300 g. Altså minimum tre sett. På min første tur var det særlig det letteste utstyret jeg var dårligst forberedt på. Jeg har med elektroniske nappvarslere og disse kan være fine særlig etter skatene. Men ellers er det små bjeller på stanga jeg bruker mest.
Krok
Fra krok 16-12 bruker jeg bare VMC 7138 (Yamame Eyed) eller VMC 7009 (Mystic match)
Etter flyndre og hvis jeg skal bruke litt lange agn bruker jeg VMC 9291 (allround /wormhook) fordi denne har motthaker på krokstammen som holder på agnet.
Ellers på krok større en 6 liker jeg best å bruke VMC 8299 med oppoverbøyd krokøye slik at jeg kan få knuta på krokstammen. Innbiller meg at dette kroker bedre og holder bedre på fisken men her er det mest trua som gjelder.
Til ståsnører med små brisling eller annen småfisk på rundt 10 cm bruker jeg en liten treblekrok i ryggen på fisken. To kroker inn i fisken og en fri for at fisken skal stå horisontalt i vannet. Her er det VMC 7545 BN i størrelse 8 som har fungert greit for meg.
Fiskeslag og takler
Slik været er varslet framover tror jeg vi får fiske på Lygnin igjen i år og da blir det litt flere slag og litt flere muligheter enn på Hjellebotn. Taklene kan brukes begge steder men en må tenke litt tyngre søkker og litt grøvre utstyr til noen av fiskeslagene på Lygning.
*Fisket på grunt vann langs land. Sjelden dypere enn 5 m.
Arter:
Bergnebb, sypike, paddetorsk, kutlinger, småtorsk og smålyr, småsei.
Her har jeg tre takler jeg varierer mellom. Krokstørrelse er stort sett fra 16 til 12. Jeg har prøvd meg på mindre krok men har ikke hatt noe suksess med dette. Sena er som regel ikke tynnere enn 0,25 fordi tynnere sene ikke tåler så mye hefting i bunnen. Jeg har brukt helt ned i 0,14 mono men det ryker for lett. Ett lite bunn napp så er kroken borte og nytt utstyr må rigges..
Har ikke merket at småfisken har brydd seg så mye om senetykkelse.
Det er lov å bruke 6 kroker men jeg bruker sjelden mer enn tre. Småfisken står nære bunnen og der bør krokene være også . Tre kroker alle mindre enn 20 cm fra bunnen er et greit utgangspunkt.
1. Paternoster med søkke i bunnen. Enten en kjøpe ”Sabiki” med små selvlysende perler. Eller en kopi jeg har laget sjøl. Ofte virker kjøpetakkelet (krok 16-10) like bra.
Normalt er hele takkelet 30-40 cm langt. Tafsene ut er slik at de ikke kan komme borti hverandre og kroken nærmest søkke skal ikke mangle mer enn et par cm på å ligge helt på bunnen. Selv om vi bruker små kroker er et annet poeng med 0,25 fluorcarbon at de korte tafsen ut gjør at krok og agn står litt ut i fra sena. Det er ofte lite strøm så vi tror presentasjonen bli bedre med en kort tafs ut.(sjelden mer enn 5 cm).
Jeg har prøvd med flytekuler for å få samme ”sveving” på agnet men det har bare blitt kluss.
2. Paternoster med en sildesluk (10-40 g) i bunnen med en liten tafs i enden til en agnet krok. (bytter pilken med søkket på paternostertakkelet over).
Kroken på tafsen er ofte den minste. Men en må se an hva en fisker etter. Jeg bruker alltid en rapala ”wobbler løkke” inn mot sluken.
Som regel er hele tafsen litt kortere enn sluken. Litt for at sluk og agn skal være nære hverandre og fordi det nesten er umulig at det henger seg opp. Snøret bak tafsen kan godt være 0,30 eller tykkere. Jo tynnere du bruker jo flere reserve sluker trenger du. Jeg knyter mange like for å slippe denne jobben ute på isen. (minst 5 av hver).
3. En liten glidebom med to kroker på bunnen og en rett over bommen
Greit å ha når fisken plukker maten liggende på bunnen. Eller som ståsnøre når en fisker aktivt med den andre stikka
Her bruker jeg en glidebom på en 10-15 cm. Det blir lett kluss hvis en skal tre noe lengre ned gjennom pilkehullet. Jeg har alltid en perle på hver side av bommen for å hindre at knutene fester seg inn i bommen.
Her er det eneste stedet jeg går bort i fra 0,25 fluorkarbon som det tynneste. På tafsene ytterst på slepet er jeg nede i 0,15 med de minste krokene. Jeg bruker ikke mindre enn 16 krok. Jeg har forsøkt mindre uten at dette har gitt noe bedre resultat enn 16 kroken. Samtidig er det mange som bruker mindre krok enn dette.
Jeg har alltid flere kopier av samme takkel. Det er ofte når fisken biter det blir surr eller noe ryker. Da må en ha mulighet til å bytte raskt.
*På litt dypere vann 10-40 meter. (på Hjellebotn er det mer andre plasser enn dyp som skiller)
Arter:
Hvitting, hyse, torsk, lyr, knurr, flyndrer, sei , sypike , Strømsild, lange, makrell.
Skal en hevde seg i konkurransen må en prøve å få flere av disse artene så store som mulig. Det kan være fristende å gå opp i krokstørrelse men det er sjelden noe poeng å bruke større krok enn 2 .
På strømsilda sjelden større enn 8.
På disse dypene bruker jeg de samme prinsippene på takkeltype men bruker maks antall kroker og varierer krokstørrelsen på samme takkel. De minste krokene i bunnen og litt større krok høyere i vannet. Det er bare hva du orker å håndtere når du skal flytte som bestemmer lengde på takkel og avstand mellom krok. Det meste foregår på bunnen men det vi får oppe i vannet er ofte litt større fisk. Skal en fiske statisk etter noe annet enn skate kan det være lurt å bruke et vanlig paternostertakkel slik at første krok ca 10 cm fra bunnen for å unngå slimål.
De dypeste partiene kan en få de fleste arter men det er særlig hågjel og Svarthå som er tilleggsarter på dypet. Jeg har fått disse på de samme takklene. Ikke alltid like lett å få men de har ofte vært mest interesserte når mørket begynner å komme.
Et siste fiske en må være forberedt på er fisket etter skate . Her brukes et glideslep som agnes med en liten fisk. Denne stikka fiskes statisk slik at skatene skal få tid til å leite opp agnet .Jeg har brukt småhvitting, sypike, store makrell biter og strømsild agnet på en 4/o krok. En bør sjekke agnet ofte for det er bra med slimål..
På lygnin kan en få kloskate, piggskate og spiss skate. På Hjellebotn er det tatt bra med kloskate. Jeg har sett flere kloskater blitt tatt på glideslep med 6 krok og små agn. Dette kan være greit å ha i bakhodet hvis kloskata er treig..
Har du utstyret klart er det bare å møte opp. Er du først på isen er det ikke noe problem å få tips om plassene.
Vi ses på sjøisen i slutten av januar !
// Tor Arne «Lynet» Rygg