Jeg, Øyvind og Tor hadde pratet lenge om en siste tur etter havets dronning. Selv om det begynner å bli meget sent på året så viste det seg at det var fullt mulig å få mer enn en godkjent dagsfangst. Faktisk så er det en av de beste turene vi har hatt i år…
Vanligvis på denne årstiden er fjordene fulle av hval og sild. Vi har blitt vant til å avslutte kveitesesongen når silda kommer, rett og slett fordi tilgangen på byttedyr blir så enorm for kveita at den gjerne ignorerer alt vi serverer den. I år derimot har vi ikke sett noe til hverken sild eller hval. Og denne gangen hadde vi planer om å teste en helt ny plass som så spennende ut for kveita.
Vi dro avgårde i 7-tiden fra Tromsø, men grunnet litt lang reisedistanse kom vi oss ikke i båten før nærmere kl. 09. Den første fiskeplassen vi skulle teste lå i tillegg et godt stykke unna. Vi var derfor ikke i fisking før nærmere kl. 10.00.
Vi hadde fått tak i fersk sild dagen før. Fersk sild er noe av det aller beste agnet man kan bruke til kveitefiske. Jeg hadde stortrua på fersk sild og satset med det.
Et standard kveitetakkel med VMC 8357 9/0 CB & VMC 7560 5/0 Tropic Spark
Slik bildet over viser var det hugg allerede på første drift, så at det var kveite på den nye plassen var det ingen tvil om. På drift nummer 2 smeller det til på silda mi. Fisken stanget konstant i over ett minutt og var beinhard i første økta. Etter et lengre utras kunne jeg begynne å pumpe opp fisken. Kveita ble pumpet opp uten de største problemene og vi kunne se at det var en fisk på rundt 30 kg da den brøyt vannskorpa.
I samme sekund bråsnudde kveita og satt kursen ned mot bunnen igjen i et heftig utras.
Det var bare å gjenta prosessen og pumpe den opp mot overflata. Vel oppe kroket Øyvind fisken og dro den over rekka.
Denne fisken var årsbeste på kveite for meg.
Vi tok noen flere drifter på denne plassen uten mer uttelling, men vi fikk noen småfine mattorsker. Vi kjørte deretter til noen nye plasser i nærområdet. Dessverre var det litt dårlig drift på denne plassen, men været var helt fantastisk. Og det hjelper som regel litt på.
Solen forsvinner fra oss nå om dagen og den tar vinterferie i et par måneder. Derfor gjelder det å nyte det lille sollyset vi har igjen.
Etter å ha testet en rekke plasser satte vi snuten tilbake mot land. Men vi måtte prøve en siste plass. På det siste driftet, rett før det siste lyset forsvant beit det på hos Tor. Vi trodde først at silda hadde satt seg fast i bunnen, men etter noen sekunder raste det avgårde. Tor tviholdt i stanga og vi kunne se en bergenser med et meget stort glis. Da Tor begynte å pumpe opp fisken var det ingen tvil om at det var en stor fisk. Tors pers var på 22 kg, og denne fisken var mye tyngre.
Etter en lang fight kom kveita til syne i tussmørket. Det var ingen tvil om at Tor hadde perset på kveite. Denne var bortimot dobbelt så stor!
Når vi omsider får landet fisken estimerer vi den til ca. 40 kg. Tor er i syvende himmel og gliser fra øre til øre. Vi setter kursen mot land og samtidig som vi kjører mot brygga forsvinner det siste dagslyset bak fjellene.
Tor økte persen med 20 kg. Det er ikke hverdagskost. Grattis!
Alt i alt en meget vellykket tur.
Mvh. Kim