Jeg vil i tiden fremover lage en liste over mine topp 10-fangster. Jeg fortsetter med sjetteplass.
Torsk er en fisk alle har fått om de fisker i saltvann. Så hvordan kan torsk havne på denne listen? Jeg har hatt en progressiv kurve m.t.p. torskeperser. Hvordan var reaksjonen første gang jeg bikket de magiske 10, 20 og 30 kg ? Til tider kan denne arten være en skikkelig pest og en plage, men når man fisker etter specimen-eksemplarer og man har skikkelig bett er det noe av det artigste man kan oppleve som sportsfisker.
Det tok ganske lang tid å bikke 10 kg. Dette var før jeg begynte å fiske skrei så persen lå i flere år på plagsomme 8,38 kg. Jeg tangerte denne 3 ganger før jeg greide å bikke 10 kg. Den første fisken over 10 var en sommertorsk fra Sørøya som veide 13,62 kg. Samme året fikk jeg ei skikkelig «elvekjerring» på 18,65 kg. Denne ble tatt på Kråkenesbøen nord for Harstad.
Denne persen ble stående frem til vi hadde vår andre tur på Malangsgrunnen i 2009. Akkurat denne dagen hadde vi et helt vanvittig fiske mengdemessig. Det kom ikke opp noen enorme fisker, men alle ombord hadde fisk over 20 kg. Jeg perset med en fisk på 21,5 kg.
I 2010 tangerte jeg persen på 21,5 kg, men jeg mistet veldig mye fisk, spesielt den siste turen. Da hadde jeg på et dråg av en fisk som tok enormt med snøre. Dessverre imploderte stangringen og snøret kutta seg umiddelbart. Det var en jævlig kjip fisk å miste. Kanskje den kjipeste hittil i min sportsfiskekarriere. Marcus derimot fikk opp en monstergjedd..
I 2011 hadde vi flere turer på Malangsgrunnen. En tidlig marsdag dro vi ut med Cato på MS Havfiskecruise. Britiske Sky Tv skulle lage en dokumentar om fisket fra Malangsgrunnen. De hadde vært ute noen dager før, men været hadde satt en demper på de ekspedisjonene. Samtlige bortsett fra Cato og Marcus lå og matet krabbene på den turen (jeg og Øyvind var ikke med ombord).
Dagen jeg og Øyvind skulle være med var det fiskbart. Folkene fra Sky Tv sammenlignet det med «Deadliest Catch», men vi som «gamle Nord-Norske sjøulker» syntes de var noen skikkelige bæspeisa. Vi skulle teste en ny plass på Malangsgrunnen denne gangen. Siste rapport fra noen bekjente yrkesfiskere var at det var alt for mye stor fisk på «Gytebanken». Dette hørtes jo mer enn spennende ut for oss og vi bestemte oss for å bruke den ekstra timen det tar å kjøre til «Gytebanken». Allerede på første drift skjønte vi at det kom til å bli en interessant dag. Det var kun fisk over 15 kg her ute. Når man drar 3 og 3 i slengen blir man fort sliten og vi gikk over til å fiske kun med shad eller pilk. Dette gjorde det lettere fysisk og vi fikk silet bort noe av «småfisken» som angrep gummimakkene.
Skipper Cato hadde til og med dratt frem stanga og før vi visste ordet av det sto han med storfisk. Cato som hadde pers på 31 kg mente at denne kunne være større. Og det var den. 35,3 kg og ny pers på Cato. Etter Catos kaffetorsk begynte elvekjerringene virkelig å bite. Plutselig stod alle med 20+ fisk. Jeg perset, Øyvind perset og Marcus fikk en høvelig fisk. Min var 25 kg, Øyvinds 27,8 kg. Turen var definitivt berget, men det kom mer og større fisk. Etter kort tid stod vi med storfisk igjen. Min var tung, veldig tung. Fisken kjentes ut som storfisken jeg mistet i 2010, samme tyngde, samme fight. Da fisken kom til syne så vi at den mest sannsynlig var over 30 kg. Fisken ble kleppet og berget. Den ble veid, målt og så begynte en lang fotosession. 33,3 kg var den nye persen og den står den dag i dag. Et mål i livet var oppnådd. Neste mål blir 40+, men det er langt mellom de fiskene.
Jeg har i årene etter disse fangstene fått flere store torsker. Historiene rundt disse tar jeg en annen gang, men jeg kan vise frem bildene.
Og til slutt et bilde av Øyvinds pers.
Mvh. Kim