Noe av det mest spennende innenfor sportsfiske er når fisket går over til å bli visuelt. Tropisk fiske med poppers og stickbaits er i høyeste grad dette, men også i norsk havfiske kan det være mulig å se med det blotte øye når en riktig stor fisk tar agnet ditt. Seifiske er et slikt eksempel, men det er også muligheter innenfor kveitefiske. På sommeren og høsten når kveita er på jakt etter tobis og annen småfisk kan den i perioder befinne seg helt inne på grunna, på noen få meters vann. Dette fikk vi erfare på Vannøya i fjor – en tur som ga oss helt utrolige opplevelser med jagende kveiter etter på hvert drift…
Første helga i september hadde jeg besøk av Ingemar og vi skulle gjøre en tredagers satsning etter kveite og rødspette – gitt at forholdene lå til rette for det. Fredagen ble det tur på yttersia og vi fikk også med oss fiskekompis Tor. Etter noen timers rødspettefiske (mer om det i et annet innlegg) la vi oss på drift i et godt kveiteområde etter at sjøen hadde begynt å flø. Det var relativt rolige vindforhold med en lett sørlig bris og vi driftet etterhvert grunnere og grunnere, med fin fart. Vannet hadde klarnet godt opp etter de siste ukenes algeoppblomstring og derfor bestemte jeg meg for å gi det et forsøk inne på «tørra». Vi la oss til på 4-6 meters dyp over et fint sandparti. Så var det bare å henge over rekka og følge med på jiggene der nede.
Noen minutter inn i driftet utbrøt Tor: «der er det en kveite!». Og ganske riktig. En kveite av grei størrelse snudde seg etter jiggen som passerte den, fulgte den et stykke, men forsvant raskt ut av syne.
En liten stund senere oppdaget vi en ny fisk som så betydelig mer interessert ut. Den fulgte etter jiggen til Ingemar en god stund og da han sveivet opp til overflata fulgte den med helt opp, men uten å ta. Kveita var nå nede på bunnen igjen og jeg kasta ut Stormjiggen. Umiddelbart kunne vi se fisken vise interesse igjen og den begynte å sirkulere rundt jiggen.
Etter relativt kort betenkningstid bestemte den seg for å hugge, onsight. Ettersom jeg så hugget kunne jeg også time mothugget og det satt klokkerent. Herlig!
Like etter fikk Ingemar og Tor på hver sin kveite nesten samtidig, over 8 og 10 meters dyp. Dessverre hadde vinden tatt seg litt opp, så vi klarte ikke å se kveitene da disse tok. Begge fiskene slapp etter kort tid.
For å oppsummere dagen: kikkefiske anbefales :)