Det var med stor spenning og forventning vi la ut på årets tropeferie. Denne gang dro vi til et sted så langt unna Norge som man omtrent kan komme; øystaten Vanuatu i det sørlige Stillehavet. Her arrangerer operatøren Ocean Blue Fishing Adventures noe av det mest profesjonelle du kan få innen sportsfiske i regionen. Vanuatu er spesielt kjent for å være et av de beste stedene i verden for å fiske den beryktede Dogtooth Tunaen, en helt vill fisk som kan bli over 100 kg. Et annet mål for turen var å komme i kontakt med en annen kruttpakke av en fisk – nemlig den vakre og ursterke Yellowfin Tunaen (gulfinnet tunfisk)…
Vi startet reisen 12. juli ved først å reise den lange veien til Sydney, Australia. Etter noen dager avslapping og forberedelser der dro vi videre til Port Vila, Vanuatu der vi ankom sent om kvelden den 15. juli. Dagen etter ble vi hentet av Ocean Blue og transportert til Trees & Fishes Private Luxury Retreat. Her skulle vi være 8 netter med 6 dagers fiske. Gjett om vi var spente.
Tropisk fiske er utvilsomt noe helt spesielt og det er et utfordrende fiske som på ingen måte ligner noe av det vi har i Norge. Her spiller teknikk, styrke, utholdenhet og utstyr en stor rolle og man er nødt til å være godt forberedt på et slikt eventyr. Det å reise til tropiske strøk for fiske er noe som tiltaler oss, særlig å dra til steder som ikke så mange andre har vært før. Slik er det med Vanuatu. Vi fikk høre av besetningen at vi faktisk bare er den 3. europeiske gruppen som fisker med dem noensinne. Det er ganske kult.
I utgangspunktet er det litt synd å reise bort fra den norske sommeren, men samtidig var dette en gunstig tid å besøke Vanuatu. Det er nemlig vinter og tørketid der fra juli til september. Reiser man i regntida er det med betydelig risiko for dårlig vær; mye regn, vind og ikke minst tropiske sykloner. Vanuatu ble blant annet smadret av syklonen Pam i mars 2015. Derfor valgte vi å reise i juli denne gangen. Selv om det er vinter der er det likevel tropisk og temperaturene lå mellom 24 og 28 grader på dagtid og 18-20 på nattetid. Helt okey med andre ord . :)
Mandag 17. juli var første fiskedag. Etter en bedre frokost ble fiskeutstyret bært i båten, en Edgewater 32 Centre Console med to 250-hesters Yamaha på hekken.
Kun det beste av utstyr gjelder under slikt fiske og mine foretrukne sneller til popping – og stickbaitfiske var dermed Shimano Stella 8000 HG SW med 16000-spole og en Shimano Stella 18000 HG som ble kjøpt inn på Otto’s Tackle World i Sydney. Ikke billig, men lavere priser enn i Norge og kvalitet koster… Lille-Stellaen var fylt opp med Sufix 832-multifilament i diameter 0,38 mm, mens Shimano Saragosa 10000 (en av jiggingsnellene mine) var fylt med Sufix 832 0,33 mm. Det skulle bli spennende å teste denne braiden under tropisk fiske.
Den første dagen skapte vinden utfordringer for oss. Det blåste opp i stiv kuling fra en østlig retning. Det var mulig å fiske, men kun på steder nært land som lå i lé. Derfor kunne vi ikke gå til mange av de beste fiskeplassene denne dagen.
Vi startet med å kaste tunge poppers og stickbaits med vinden i ryggen og fisket startet med et pang for min del. En diger GT (Giant Trevally) kom til overflata og tok Heru Cubera-popperen min allerede på det andre kastet. Dessverre mistet jeg fisken etter kort tid. Det var iallefall et tegn på at det store GT’ene fantes her. Ifølge guidene var fisken minst 30 kg.
Videre var det derimot tregt fiske og lite aktivitet. Vi hadde noen hugg og følgere og fikk noen mindre fisk. Jeg fikk en Snapper, Kim fikk en mini Spanish Mackerel, Marcus fikk en Rainbow Runner og Ingemar en mini Dogtooth Tuna. Det ble den «obligatoriske trege førstedagen», men vi var i hvertfall i gang.
Neste dag skulle vi offshore for å lete etter Yellowfin Tuna. Følg med videre på bloggen..
