Helt siden storseifisket i 2015 har vi lengtet tilbake til Vakkerplassen for å teste etter storsei. Resultatet fra helgas tur levde definitivt opp til forventningene.
Vi hadde pratet lenge om å returnere til goplassen i Malangen som jevnt leverer sei over 10 kg. Det spesielle med denne plassen er at fisken er aktiv om natten og at fisken kommer helt opp i overflata for å jakte tobis. Om kvelden 11. juni møtte vi opp på kaia på Lauklines klare for storsei. Ferden til goplassen er ca. 2 timer i 20 knop. Det var noen spente kropper som gikk ombord i båten, med ville fantasier om plaskende storsei. Båten til Marcus er en nydelig Kloster Patrol med navnet «Explore the Arctic» med to illsinte 300 hesters Yamaha på hekken.
Før denne turen hadde jeg bestemt meg for å utelukkende bruke Storm 360GT Searchbait. Jeg hadde store forventninger til denne jiggen og jeg var 99% sikker på at denne kom til å fungere utmerket. Til selve fisket brukte jeg en Shimano Forcemaster 10-30 g og en Shimano Exage 4000 . Seien er en utrolig fighter og er i mine øyne Norges nest sterkeste fisk etter kveita, så utstyret må være tipp topp. Snella var fylt opp med Sufix 832 braid og jeg hadde Sufix Superior 0.80 mono som bitefortom.
Vi starta turen med å dorge etter laks og sjøørret, dog var eneste resultat ett napp. Sjyen var full av kvist og stokker pga. vårflom. Vannet var brunt i hele fjorden så sikten kunne umulig ha vært bra for fisket, men vi dura på med umåtelig tro på overflateaktivitet og rått fiske.
Utav det blå begynte det å hyle av den ene snella. Hva kunne dette være mon tro? Etter en kort fight kunne vi lande en dorget sei på ca. 6 kg. Det var ingen tvil om at vi var i det rette området, for kun kort tid etter begynte det å hyle i samtlige fire sneller som vi dorget med. Etter en intens sveiveøkt kunne vi studere fangsten, 4 sei mellom 5-8 kg.
På dette tidspunktet byttet vi ut trollingutstyret med lette spinnstenger og tilhørende sneller. Det var i grunn bare å kaste og sveive, kaste og sveive. Etter 15 minutters fisking landet vi den første 10+ seien. Den æren fikk jeg, og fisken ga en fantastisk fight.
Samtidig som vi fisket filmet vi med drone og vi fikk noen vanvittig kule filmer. Mer om det i en senere artikkel. Fisket var bra og actionfylt, men den store overflateaktiviteten kom aldri slik vi hadde ønsket. Dog er vi enda tidlig i sesongen og det kommer garantert til å bli overflatekok senere. Vi så enkeltindivider som var oppe og plasket i overflaten, men overflatefisket kan være bra mye råere enn det vi opplevde. Antakelig er vanntemperaturen litt for lav foreløpig til at det tar helt av. Vi testa også med stickbaits, men fisken var ikke interessert i å ta de.
Den største fisken for dagen kom i det bettet begynte å nærme seg slutten. Jeg kastet ut på sedvanlig måte og lot Searchbaiten synke i to sekunder før jeg sveiva inn som en gal mann. Etter ca. 5 sekunder smalt det til i min stang. Denne seien var ganske rolig til jeg fikk den inn til båten, før den plutselig bråsnudde og raste rett til bunns. Hugget er ekstremt vanedannende og er fantastisk morsomt når man fisker med lett utstyr. Utrasene kan best beskrives som når en Ferrari gir full kamfer. Da fisken omsider kom til bunns bestemte den seg for at den skulle bli der. Den sto og stanga i ca. 60 sekunder før jeg fikk snudd fisken. Da jeg endelig fikk fisken opp noen meter snudde den og rasa til bunns igjen. Dette gjentok seg flere ganger.
Etter langt om lenge fikk jeg endelig begynt å pumpe opp fisken og da den kom til båtripa tror jeg seien var minst like sliten som fangstmannen. Seien ble berget uten den store dramatikken og den ble umiddelbart veid. Vekta viste 12,5 kg. Det er godkjent+ hver dag i uka. Etter endt fotosession ble den sluppet forsiktig tilbake igjen.
Etter dette ble fisket tregere og vi gikk over til dorging med Rapala X-rap Magnum. Vi fikk flere sei på wobbler, men da klokka viste 04.00 bestemte vi oss for å sette snuten mot land.
Med vennlig fiskehilsen, Kim Eirik Johansen.
Rapala Pro Guide.
PS. Alle sei med unntak av en fisk ble sluppet pent tilbake.