Vi som driver med seriøst sportsfiske vet at det er en sjanse for å få sære ting som bifangst. Jeg vil nå fortelle hvordan det er få havets dronning på kroken når man minst venter det…
Om man fisker etter flatfisk i nord, vil man før eller senere få en kveite som bifangst enten man vil det eller ikke. I løpet av en sesong kan man få så mange som 50 kveiter som bifangst.
Sommeren 2010.
Dette var dette året vi virkelig skulle utforske farvannene utenfor Tromsø. Vi hadde studert sjøkart og plukket ut en rekke plasser der vi skulle satse. En av disse plassene var en plass vi bare kaller for «Lællvika». Vi hadde blitt fortalt om store kumlokk av rødspetter derfra, og dette hørtes ut som musikk i våre ører. Så en tidlig junidag dro vi utpå for å fiske nettopp rødspette. Juniværet i nord kan være meget merkelig, enkelte dager er det vindstille, sol og 20 grader, mens andre dager kan det være snøstorm og 2 grader. Akkurat denne dagen var det kuling, regn og 7-8 grader, helt normalt sommervær med andre ord. Men «Lællvika» ligger som regel i le for den verste vinden, og den vinden vi hadde ga oss egentlig perfekte driftforhold på 0,5-0,7 knop.
Allerede på det første driftet nappet det godt i Øyvinds stang. På dette tidspunktet hadde verken jeg eller Øyvind fått noe særlig stor rødspette. Så da stanga til Øyvind sto i full fleks viste vi ikke helt hva vi skulle tro. Etter en kort fight kom en fin rødspette til syne. En flott fisk på 2,05 kg. Vi hadde på dette tidspunktet aldri sett større rødspette før, og trua på denne plassen ble virkelig stor.
På neste drift smalt det til i min stang, jeg venta noen sekunder med å gjøre mothugg. Når jeg først ga mothugg var det betydelig tyngde, og det som var kroket der nede ga en skikkelig fin fight med flere utras. Da fisken kom til syne så vi at det var en kveite på ca. 3 kg kroket i buken. Skuffelsen var stor, da jeg forventet en stor rødspette.
Neste drift. Vi la opp båten slik at vi fikk optimalisert driftet mest mulig. Jeg dunket søkket 20-25 ganger i bunnen og lot agnet ligge i ro en god stund før jeg stramma opp snøret. Siden jeg hadde sluppet ut så mye snøre tok det en stund før jeg fikk kontakt med tacklet. Da jeg omsider fikk kontakt kjente jeg massiv tyngde. Fisken svarte med å ta 30 meter snøre. Tanken om stor rødspette forsvant med en gang, det var ingen tvil om det var voksen utgave av rette tøtta.
Adrenalinet kokte i kroppen, og hele kroppen skalv som en geleklump. Fisken var langt unna båten, og jeg kjente ingen reell tyngde på fisken. Jeg pumpa fisken nærmere båten og kjente etterhvert mer og mer tyngde. Da jeg kom rett over fisken var tyngden nesten ikke til å tro. Utstyret jeg fisket med var overhodet ikke dimensjonert for kveite. En størrelse 1 mark-krok med dobbel reke og 0.50 mm fluorkarbon-fortom. Det var bare en ting å gjøre, og det var bare å gi jernet og pumpe opp fisken. Da fisken omsider kom opp til overflaten anslo vi fisken til omlag 15 kg. Jeg ga stanga til Øyvind og gjorde klar kveitekleppen. Det gikk ikke så bra da jeg var alt for usikker og svak da jeg skulle slå kleppen i ho. Umiddelbart reagerte kveita med å slå med hele kroppen så fokksprøyten sto høyt til værs. Kveita gikk rett til bunns. Det var bare å starte på nytt og pumpe fisken opp til overflaten igjen. Da ho omsider kom opp igjen satte jeg kveitekleppen rett i hodet, og dro den over ripa med rå håndmakt. Vi estimerte fisken til omlag 14-15 kg i vannet, men der tok vi jaggu feil. Vekta ga klar beskjed. 23,1 kg. Denne opplevelsen er en av mine beste fiskeminner noensinne og kommer alltid til å være det.
Senere denne sommeren fikk jeg også en fin kveite da jeg pillemeitet, dog denne gang etter ulke. Denne ligger på youtube og kan sees der.
I fjor fikk jeg også en flott kveite da jeg fisket etter rødspette. Denne fisken var hakket større enn den første jeg fikk og ga også en minneverdig fight.
Med vennlig fiskehilsen, Kim-Eirik Johansen.
Rapala Pro Guide.
PS. Mer om hvordan man fisker etter rødspette og flatfisk kommer i neste artikkel, da med utfyllende info om utstyr, agn og metode.